Fra skandale til skryt

Miljø- og arbeidsforholdene hos noen av Telenors underleverandører i Bangladesh var livsfarlige. Det pågikk også barnearbeid, ble det i 2008 kjent gjennom den danske dokumentaren "Et tårn av løfter" at. Norske medier plukket det opp. Telenor-skandalen ble førsidestoff.

– Vi har flere ganger siden 2006 påpekt overfor Telenor at de ikke har fulgt opp arbeidet med etiske retningslinjer internt og hos leverandørene, sa Kristin Holter som da var leder for Initiativ for etisk handel (IEH), til Aftenposten under debatten i 2008.

La seg flate

– Vi burde ha lyttet til Initiativ for etisk handel den gangen. Vi hadde noen krav og retningslinjer i forhold til det å følge opp leverandører, men vi var ikke gode nok på bakken, sier Mai Oldgard, leder for samfunnsansvar i Telenor-konsernet.

Telenor var medlem av IEH, og innrømmer at hadde de hatt en mer systematisk oppfølging av leverandører, slik også IEH anbefalte, så kunne skandalen sannsynligvis vært unngått. De la seg flate, innrømmet at det var avstand mellom liv og lære, og at rutinene for oppfølging i konsernet var mangelfulle.

Alle har et forhold til bedriften som siden 1855 har sørget for telekommunikasjon i Norge. Telenor er Norges største bedrift etter Statoil. Fra midten av 1990-tallet begynte de med virksomhet utenfor Norges grenser. I flere land, som Bangladesh, sto ikke arbeids- og menneskerettigheter sterkt. Barnearbeidsskandalen laget dype riper i lakken i Telenors omdømme.

– Hendelsene i 2008 var en vekker for Telenor. Samfunnsansvarsstrategien fra begynnelsen av 2000-tallet hadde mest dekket egen virksomhet, og ikke systematisk oppfølging av leverandørene, forteller Oldgard.

Eksempel

I dag, sju år etter, kan konsernet sole seg i glansen etter å ha fått skryt for hvordan de jobber med samfunnsansvar. Verdens største organisasjon for samfunnsansvar, The UN Global Compact, bruker Telenor som et eksempel på hvordan en bedrift bør jobbe for å følge opp leverandører.

«Samfunnsansvar er ikke en adskilt del av virksomheten i Telenor- konsernet. Det er en viktig del av vårt arbeid med å lykkes i et konkurranseutsatt marked»,skriver konsernet.

De er ikke den eneste bedriften som gjør en helomvending etter en skandale. Initiativ for etisk handel (IEH) melder at mange tar kontakt etter skandaler og storm i media.

– Etter skandalen søkte Telenor råd hos både eksperter, sivilsamfunn og organisasjoner som ILO: Kravene til underleverandørene ble skjerpet, og det ble holdt flere inspeksjoner. Det ble også arrangert HMS-kurs ((Helse, Miljø og Sikkerhet) for leverandørene, forteller Oldgard, om hvordan Telenor utvidet sitt arbeid med samfunnsansvar etter 2008.

De har samme etiske krav og retningslinjer for alle de 13 landene de opererer i.

I 2014 utførte konsernet 5200 inspeksjoner for å avdekke korrupsjon, helse og sikkerhet og miljø Mer enn 85 000 ansatte og leverandører har deltatt på bevissthetsskapende kurs innen helse, miljø og sikkerhet siden 2008.

Forhører seg med sivilsamfunn

I september 2014 startet Telenor virksomhet Myanmar, som er et av Norges 12 fokusland for bistand. De jobber seg stadig lenger inn i de dype skogene og avkrokene i det tidligere militærdiktaturet med mange etniske grupperinger. Målet er å nå 90 prosent av landet på fem år. Før Telenor gikk inn hadde kun 10 prosent av befolkning tilgang gjennom et statlig nettverk.

Telenor har hatt dialog blant annet med KOMpakt, regjeringens konsultasjonsorgan i saker knyttet til næringslivets samfunnsansvar, Burmakomiteen, og en rekke andre eksperter, om hva de spesielt burde være obs på når de gikk inn i Myanmar.

Åse Sand i Burmakomiteen følger utviklingen i Myanmar tett, ikke minst gjennom kontakt md sivilsamfunnet der.
– Vårt hovedbudskap har vært at de skal forhøre seg med lokale krefter og sivilsamfunnet. Landran er et stort problem og i flere deler av landet pågår det konflikter mellom etniske grupper og regjeringen. Situasjonen i de områdene er fortsatt spent, sier Sand.

25 prosent av setene i parlamentet i Myanmar er forbeholdt militære, og for å gjøre endringer i grunnloven må det minst 75 prosent flertall til, noe som i praksis betyr at de militære fortsatt har stor makt. I november er det valg.

– Foreløpig har få norske bedrifter gått inn i Myanmar. Inntrykk er at flere sitter på gjerdet og vil avvente hva som skjer til etter valget, sier Sand.

Fortsatt problemer

Bare solskinn er det ikke i Norges nest største bedrift. I år kom det fram at selskapet VimpelCom, som Telenor er stor minoritetsaksjonær i, var under etterforskning for korrupsjon av myndigheter i USA og Nederland og Sveits.
– VimpelCom-saken viser at verken Telenor, som et stort profesjonelt selskap, eller staten som aksjonær, greier å ivareta målet om å bekjempe korrupsjon på en tilfredsstillende måte, sier Beate Sjåfjell, professor ved det juridiske fakultetet ved Universitet i Oslo (UiO)

Da Bistandsaktuelt besøkte et av Telenors utbyggingsprosjekter i Myanmar i fjor, ble en telemontør langt oppe i en 40 meter høy mobilmast observert. Usikret.
– Vi støtter på utfordringer hver dag, men vi jobber ut i fra en strategi som at si skal være åpne om utfordringene og fortelle om der det er mangler, sier Oldgard.

I årsrapporten fra 2014 står det: «Om lag 500 alvorlige avvik ble identifisert i løpet av inspeksjonene i 2014». Sand har registrert at Telenor har rapport om tilfeller av barnearbeid hos underleverandører.