Kun ett norsk firma i utlandet inkluderer funksjonshemmede

– Vi ønsker å rekruttere fra hele befolkningen og bruke uutnyttet potensiale. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon, sier Geir Håkensen fra HR-gruppen i Telenor.

Bak talerstolen på Oslo kongressenter viser han et lysbilde der det står ”Gode holdninger bygges gjennom handling”. Telenor er så langt det eneste norske selskapet som har satset på inkludering av funksjonshemmede i sine utenlandsprogrammer. OpenMind-programmet er etablert i Pakistan, Malaysia, Bangladesh, India og Serbia.

– Vi tjener på det som bedrift, de funksjonshemmede som får jobbmuligheter tjener på det, og samfunnet som helhet tjener på det. Vi må gå bort fra tanken om veldedighet, og heller tenke produktivitet, understreker Håkensen.

– Bærekraftmålene forplikter

Telenors initiativ ble presentert som et eksempel til etterfølgelse under seminaret “Disabilitiy Inclusive Employment – who’s business is it?” – arrangert i forbindelse med FN-dagen for funksjonshemmedes rettigheter. Atlas-alliansen, Norsk Senter for Menneskerettigheter, Plan International og Unge Funksjonshemmede utfordrer norsk næringsliv til å tenke større og mer inkluderende.

– I stedet for å videreføre myten om at mennesker med funksjonsnedsettelser er en byrde, må vi se på dem som en kilde til uutnyttet potensial. Norge må sørge for at funksjonshemmede i sør inkluderes i næringslivssatsingen, sa Morten Eriksen, daglig leder i Atlas-alliansen.

Eriksen pekte på forpliktelsen som ligger i de nye globale bærekraftmålene, spesielt hovedmål 8 som fokuserer på anstendig arbeid og inkludering. Han pekte videre på at Norge har ratifisert den internasjonale konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter.

– Dette forplikter. Regjeringen har gjennom stortingsmeldingen Sammen om jobben vedtatt at arbeid og næringsutvikling skal være et viktig satsingsområde for norsk bistand i årene som kommer. 500 millioner kroner stilles til disposisjon for norsk næringsliv og deres satsing i sør, og her bør det legges inn krav om inkludering av funksjonshemmede, sier Eriksen.

– Kan ikke stille for mange krav

Norad-direktøren var også tilstede under konferansen, med en litt mer skeptisk holdning.

– Vi kan ikke stille for mange krav til de selskapene som er villige til å investere i sør, sa Lomøy.

Katja Nordgaard fra Utenriksdepartementet lot seg tilsynelatende overbevise mer enn Norad-sjefen. Nordgaard er direktør for avdeling for økonomi og utvikling.

– Jeg er enig i at de nye globale bærekraftmålene og tanken om inkludering bør være en ramme for alt vi gjør. Og selskaper som Telenor har også kapasiteten til det. Men det kan bli vanskelig å kreve det samme av et lite selskap som kanskje bare har ti ansatte, sier UD-direktøren.

Hun påpeker at virkeligheten der ute er langt fra den vi har her hjemme, og sier det er vanskelig nok som det er å motivere norske selskaper til å investere i utviklingsland.

– Men vi er villige til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi tar gjerne del i dialogen og lytter gjerne til Telenors erfaringer.

– Bedre med gulrot

Jon Vea fra NHO mener det er en god ide å etablere partnerskap mellom privat sektor og sivilsamfunnet for å skape et mer inkluderende arbeidsliv også i sør. Og han tror det er i ferd med å skje en holdningsendring i næringslivet.

– Det er bedre å motivere enn å kreve. Det er bedre å vise selskapene at de har muligheten til å skaffe god lojal arbeidskraft, samtidig som de opparbeider seg et godt rykte. Jeg tror flere og flere norske selskaper ønsker å levere når det gjelder bærekraftmålene, sier Vea.

– Unike evner

– Vi må slutte å anta at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke er i stand til å jobbe. Vi gjør den samme feilen både hjemme og i utviklingsland, sier amerikanske Debra Ruh som ble invitert til seminaret i Oslo for å inspirere.

Ruh hadde tidligere en lederstilling i en bank. Men som mor til en jente med Downs Syndrom innså hun hvor vanskelig det var for funksjonshemmede å komme seg inn på arbeidsmarkedet. I dag driver hun selskapet Ruh Global Communications som har fått store amerikanske selskaper som Canon, Amazon, Microsoft og Barclays til å ansette funksjonshemmede.

– Flere av våre klienter har økt profitten etter at de ansatte funksjonshemmede. For eksempel er mennesker med autisme ofte særdeles gode på datavareprogrammering og kvalitetssikring.

Den amerikanske gründeren mener vi må endre våre holdninger og også måten vi formulerer oss på.

­- Det handler ikke om mennesker med manglende evner. Det handler om enkeltmennesker med unike evner. Og vi må ikke bare snakke om å ansette funksjonshemmede, vi må snakke om å ansette kvalifiserte funksjonshemmede, understreker Debra Ruh.