Fattige land viser vei foran Køben-møtet

Under borgerkrigene i Liberia og Sierra Leone gjemte opprørsgrupper seg i Golaskogen som strekker seg på begge sider av grenseelven, Mano. 

Nå har presidentene, etter samtaler med høvdingene i området, bestemt at skogen skal bevares som en fredspark.

– Vi innser at også utviklingsland må ta ansvar for å redusere utslipp av klimagasser. Ødeleggelsen av regnskogen må stanses. Målet er å fremme utvikling med lavt karbonutslipp, sier Ernst Bai Koroma, Sierra Leones president.

– Vi er villig til å gjøre vårt. Nå må de rike landene også trå til!

Koroma og Johnson-Sirleaf presenterte fredsparkplanen under de Europeiske utviklingsdagene i Stockholm forrige uke. Målet var å sette fokus på afrikanske krav og behov forut for klimatoppmøtet i København om 45 dager og før et avgjørende møte i EU denne uken.

– Vi er skuffet over den manglende framgangen under den seneste forhandlingsrunden i Bangkok. Uten økt støtte fra de rike landene for at vi skal kunne tilpasse oss klimaendringer vil alt det vi har gjort 

for å skape utvikling i våre land etter at vi fikk fred, bli undergravet, sier de to presidentene.

Merker klimaendringer

Tall fra Verdensbanken viser at 80 prosent av kostnadene forbundet med klimaendringer vil bli båret av fattige land, selv om de står for bare 36 prosent av de samlede klimagassutslippene.

– Vi merker allerede økt kysterosjon og flere flommer, påpeker Johnson-Sirleaf. Liberia har som mål å bevare 30 prosent av sine skogsområder.

– Vi har ikke råd til å gjøre dette uten støtte fra utlandet. Samtidig trenger vi en internasjonal avtale på plass for å sikre bærekraftig finansiering gjennom salg av karbonkvoter, sier Afrikas første valgte kvinnelige president.

EU må lede

To tidligere presidenter, Mary Robinson fra Irland og Benjamin Mkapa fra Tanzania, benyttet EUs stormøte om utvikling til å minne om Europas ansvar og oppfordret landene til å vise lederskap slik at det blir en avtale i desember.

– Ikonbildet av den globale oppvarming er isbjørnen som står på et isflak som smelter. Det sanne bildet er et annet. Det er av en fattig småbonde, og hun er kvinne, og hun er desperat. Hun merker allerede krisen på kroppen, sier Robinson.

Tidligere har Etiopias statsminister Meles sagt at de afrikanske landene vil trekke seg fra toppmøtet dersom ikke de rike landene legger nok penger på bordet for klimatilpasninger.

– Vi må unngå en situasjon der vi må forlate forhandlingene. Vi kan ikke sikte oss inn på en vestlig livsstil. Det er umulig. Vi bare ber om hjelp til å skape en grønn utvikling for å løfte oss ut fra fattigdom, sier Mkapa. Tanzania er talsland for de minst utviklede landene i København.

Robinson påpeker at verden er mindre enn 50 dager unna København.

– Vi trenger ny fart i forhandlingene. Vi har ikke råd til å mislykkes. Europeiske land må vise ledelse. Alt trenger ikke å være på plass i København, men det må tas klare avgjørelser om utslippsnivåer, tilpasningsfond, og avskoging, sier Robinson.

Klimaklok

Verdensbanken slutter seg også til gruppene som legger press på politiske ledere for å få til en avtale i København. I årets World Development Report forsøker banken å vise at det er mulig å være ”klimaklok”.

– Jeg kan ikke bevise at en klimaklok verden er mulig, men vi har heller aldri forsøkt. Vi tror at med nye finansieringskilder, økt press og nye initiativ at det er mulig å snu trenden, sier Marianne Fay, hovedøkonom for bærekraftig utvikling i Verdensbanken. Hun presenterte rapporten for EUs bistandsbransje i forrige uke.

Det vil være behov for nye 100 til 700 milliarder dollar i investeringer i klimatiltak for å både lindre virkningene og tilpasse klimaendringene, mener Verdensbanken.

– Det brukes fortsatt veldig lite penger på forsking og utvilkling av alternative energisystemer og kilder. På dette området kan innsatsen forholdsvis enkelt kan trappes opp, påpeker Fay.