Mosambik herjet av flom -bistandskutt gjør at skadene blir større

Mosambik har vært gjennom en av de verste flomkatastrofene på flere tiår, oversvømmelser som ifølge OCHA har berørt 700 000 mennesker. Oversvømmelsene skyldes kontinuerlige kraftige regnfall siden desember.

Det verste regnet har nå avtatt og det humanitære samfunnet jobber for å forsøke å bistå de hjelpetrengende, men arbeidet kompliseres fordi mange veier fremdeles er ufremkommelige. Denne helgen truet også enda en syklon Mosambik, men «Gezani», som har gjort stor skade på Madgaskar, beveget seg til slutt langs kysten og ut i havet igjen, uten å treffe land.

På Madgagaskar hadde «Gezani» forårsaket stor skade – og 40 døde.

Norges ambassadør i Mosambik, Egil Thorsås, sier at ambassaden ikke er direkte involvert i hjelpearbeidet, men at de prøver å bistå med å skaffe penger og personell. Blant annet er to utsendte fra Sivilforsvaret i Mosambik akkurat nå og jobber med å bistå de flomrammede.

– Samtidig forsøker vi å være fleksible med finansieringen, slik at penger som egentlig er ment til langsiktige prosjekter, kan brukes i den akutte situasjonen vi nå står i, sier Thorsås.

Flytter tilbake til flomutsatte områder

Selv om situasjonen har vært spesielt ille i år, er flom og oversvømmelse et årlig fenomen i Mosambik – og noe som ifølge Thorsås bare kommer til å forverre seg.

– Det er et resultat av klimaendringene, som rammer Mosambik veldig hardt, sier han.

Til tross for den store flomfaren, velger mange mennesker å flytte tilbake til hjemmene sine når vannet trekker seg tilbake. Ifølge Thorsås skyldes det primært fattigdom.

– Dette er fattige mennesker, de har ikke midler til å flytte andre steder og selvfølgelig har de ikke råd til forsikring. Jo fattigere du er, jo mindre robust er du, sier han.

Forsker Ricardo Santos ved FN Universitetets forskningsinstitutt i Mosambik, bekrefter at det er en klar overlapping mellom fattigdom og effekten av flomkatastrofer.

– De lokalsamfunnene som er mest utsatt for flom og oversvømmelser, er også de lokalsamfunnene som er fattigst, og som har dårligst tilgang på utdanning, til helsefasiliteter, til rent drikkevann og til grunnleggende infrastruktur som transport og elektrisitet, sier Santos.

Han understreker at det ikke finnes noen forskning som beviser den kausale effekten mellom fattigdom og flomofre, men at overlappingen er tydelig.

– Siden 2015 har det vært åtte tropiske stormer i Mosambik og 14 sykloner. Det er et av de landene i verden som er mest utsatt for klimasjokk. Samtidig er det et av de fattigste landene i verden, sier Santos.

Dårlig infrastruktur

Santos forklarer videre at de sosiale sikkerhetsnettene som finnes i Mosambik og som er ment å bistå flomrammede deler av befolkningen, svekkes av svært dårlig infrastruktur i de berørte områdene.

– Dårlige veier, lite eller ingen tilgang på elektrisitet gjør det svært vanskelig for mange familier å faktisk motta den hjelpen, ofte kontantoverføringer, de er lovet etter at en ulykke har rammet, sier han, og peker på at noen familier først i år fikk de tilskuddene de ble lovet etter syklonen Idai i 2019.

– De fikk hjelp først seks år etterpå! Vår forskning viser at forsinkelsene i utbetaling av kontantoverføringer gjorde situasjonen deres enda verre fordi mennesker fattet beslutninger på grunnlag om løfter om at de skulle få penger, påpeker Santos.

Santos understreker at dette har en direkte påvirkning på de berørte menneskenes reelle mulighet til å komme seg på beina igjen etter et klimasjokk. Mange av dem har derfor ikke noe annet valg enn å flytte tilbake til de flomutsatte områdene – inntil neste oversvømmelse inntreffer.

– De flomutsatte områdene er også de mest fruktbare. Mange mennesker har ingenting annet, så de velger å flytte tilbake til der avlingene er bedre, sier han.

Store kutt i bistanden

Til tross for at landet er å utsatt for klimarelaterte sjokk, er Mosambik et av landene som er hardest rammet av bistandskutt de siste årene, forklarer ambassadør Thorsås.

– USAID var veldig store her, og de ble jo nærmest lagt ned over natten, men det er ikke bare USA som har kuttet, sier han.

Thorsås forteller at blant annet Sverige er i ferd med å kutte all bistand til Mosambik, på samme måte som de gjør blant annet i Tanzania og Zimbabwe.

– Det de har gjort er veldig dramatisk, de har til og med avsluttet pågående kontrakter, forklarer Thorsås, som understreker at svenskene kutter i bistanden, men fortsetter å gi humanitær hjelp.

De store kuttene i Mosambik skyldes imidlertid ikke bare mindre givervilje og andre prioriteringer i giverland – det har også å gjøre med hva som har skjedd internt i Mosambik gå gjøre.

Thorsås forklarer at mosambikiske myndigheter mistet mye tillit i etterkant av den såkalte Tuna Bonds-skandalen, der det kom frem at mennesker langt oppe i statsapparatet hadde stukket av med over to milliarder dollar.

– Det førte til at mange land, også Norge, kuttet den direkte budsjettstøtten, sier Thorsås.

– Hvis vi skal drive fattigdomsreduksjon i et land, fordrer det at myndighetene i det landet faktisk ønsker å drive fattigdomsreduksjon. Det ligger et ansvar hos myndighetene også, legger han til.

Vil  gjøre lokalsamfunn mer robust

Thorsås understreker at både Norge og andre land likevel forsøker å støtte prosjekter som skal gjøre den mosambikiske befolkningen mer robust mot klimasjokk.

– Blant annet har vi et langvarig samarbeid med Electricidade de Moçambique («Statnett» i Mosambik), hvor vi blant annet nettopp gir støtte til å gjøre strømnettet mer robust med tanke på klimaendringer, sier han.

Thorsås forteller at det finnes noen eksempler på at flomutsatte landsbyer eller bydeler er flyttet til trygge områder, og at Norge blant annet har gitt støtte til UNDP for slike prosjekter, men at det trengs langt fler enn det som finnes i dag.

– Det er jo ikke bare lett å flytte tusenvis av mennesker, sier Thorsås.

Han legger også at selv om slike prosjekter er relativt små, har de ha en positiv effekt for dem som får hjelp. Kutt i slike prosjekter gjør derfor behovet for akutt hjelp enda større.

– Når de kuttes i, vil det isolert sett føre til økt behov for akutt hjelp når katastrofer inntreffer, påpeker Thorsås.