Equinors gigantprosjekt:
Tanzanisk presse: Forhandlingene nærmer seg slutten
Ifølge tanzaniansk presse nærmer forhandlingene om det gigantiske LNG-prosjektet i Tanzania seg slutten. Equionor holder kortene tett til brystet og vil kun bekrefte at det er dialog mellom selskapet og myndighetene.
Equinor er den største operatøren i prosjektet, sammen med ExxonMobil og Tanzanian Petroleum Development Corporation. Andre partnere inkluderer blant annet Shell.
Equinor har vært til stede i Tanzania siden 2007 og begynte boring i de aktuelle gassfeltene i 2011. Det norske selskapet har investert over to milliarder amerikanske dollar i Tanzania, ifølge egne nettsider.
LNG-prosjektet (Liquefied Natural Gas) i Tanzania har en anslått verdi på 42 milliarder dollar og vil, dersom partene faktisk kommer frem til en avtale, bli et av regionens desidert største – og sette Tanzania på kartet som en viktig energiprodusent.
Avisa The Citizen skrev i forrige uke at forhandlingene nå er i en «avansert fase før signeringen av den endelige avtalen».
Det er imidlertid ikke første gang at tanzaniske myndigheter hevder at avtalen om gigantprosjektet nærmer seg signering. Forhandlingene om prosjektet har pågått i flere år – funnene av de store gassfeltene i Tanzania startet i 2010 – uten at myndighetene og de internasjonale investorene har klart å komme frem til en endelig avtale.
Ola Morten Aanestad, pressetalsmann i Equinor, bekrefter at det er dialog med myndighetene, men at selskapet ikke har noe å melde utover det.
Politiske årsaker
Ifølge Rasmus Hundsbæk Pedersen, forsker ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) og ekspert på energipolitikk i Tanzania, er det politiske årsaker til at tanzaniske myndigheter ved flere anledninger har meldt at forhandlingene er i sluttfasen.
– Den tanzaniske regjeringen vil gjerne vise at de bringer investeringer til landet, og fordi dette prosjektet er så stort, er det enkelt for dem å få oppmerksomhet rundt det, sier Pedersen.
Han peker på at LNG-prosjektet, dersom partene finner frem til en avtale, antas å få stor betydning for Tanzanias økonomi.
Størrelsen på prosjektet har også gjort det nødvendig for myndighetene i Tanzania å bygge kapasitet på området for å kunne forhandle med de internasjonale selskapene, samtidig som flere utskiftninger av den tanzaniske energiministeren har forsinket arbeidet ytterligere.
– Hver gang en ny minister har overtatt, har forhandlingene så godt som startet på nytt igjen, sier Pedersen.
Dårlige erfaringer fra gruvesektoren
Forskeren understreker imidlertid at den tanzaniske regjeringen trår forsiktig fordi landet tidligere har hatt dårlige erfaringer med internasjonale investeringer i gruvesektoren.
– Den allmenne oppfatningen er at de prosjektene ikke var spesielt fordelaktige for landets befolkning, så regjeringen er opptatt av å ikke gjøre de samme feilene på nytt, sier Pedersen.
Til tross for de store mengdene gass som er oppdaget utenfor kysten av Tanzania, mangler landet infrastruktur til utvinning, raffinering og eksport av gass. Prosjektet som nå forhandles frem, inkluderer bygging av et stort LNG-anlegg i den lille byen Lindi ved kysten av Indiahavet, rundt 460 kilometer sør for Dar es Salaam.
Frykter barnearbeid
Området der anlegget skal bygges, er blant de fattigste i Tanzania, og lokale rettighetsorganisasjoner er opptatt av at lokalsamfunnene skal kompenseres for tap av land og at investorene forebygger menneskerettighetsbrudd også i kontrakter med underleverandører.
– Seksuell utnytting, såkalt sextortion, og barnearbeid er alle problemer som kan oppstå hos underleverandører, og det er viktig at partnerne i dette prosjektet gjør alt de kan for å hindre dette, sier Clemence Clelnius Mwobeki, leder for organisasjonen Door of Hope to Youth and Women, som har jobbet mye i lokalsamfunnene som berøres av LNG-prosjektet.
Mwobeki sier også at det er viktig å lytte til hva lokalbefolkningen har å si.
– Jeg oppfordrer alle internasjonale aktører til å samarbeide med sivilsamfunnet i de berørte områdene for å sikre at deres behov blir møtt, sier Mwobeki.
Rasmus Hundsbæk Pedersen sier at et av punktene det har vært uenighet om i forhandlingene, nettopp er kompensasjon til lokalbefolkningen.
Han påpeker at Equinor ønsket å bruke internasjonale standarder for kompensasjon, mens regjeringen ønsket å bruke nasjonale standarder.
Aanestad i Equinor sier at det i dette tilfellet var tanzaniske myndigheter og TPDC som stod for omflyttingen [resettlement] av lokalbefolkningen, men at det alltid er viktig for Equinor å skape positive ringvirkninger for lokalsamfunn der selskapet har aktivitet.
– Tanzania LNG-prosjektet er et stort internasjonalt energiprosjekt som kan komme det tanzanianske samfunnet til gode i flere tiår fremover. Det anslås at hundretusener av direkte og indirekte arbeidsplasser vil bli skapt gjennom prosjektet, påpeker han, og legger til at inntektene til Tanzania vil få av prosjektet, derfor kan bli en katalysator for å forbedre lokalbefolkningens levestandard, sier han.
Aanestad sier også at bedriften følger de samme programmer og prosedyrer for å bekjempe korrupsjon og støtte opp om menneskerettighetene som andre steder Equinor jobber.
– Vi respekterer og etterlever internasjonalt anerkjente menneskerettighetsstandarder og gjennomfører undersøkelser og oppfølging for å sikre at partnere og leverandører etterlever disse standardene, sier Aanestad.
Forskjell på Tanzania og Mosambik
I Tanzanias naboland Mosambik har et lignende LNG-prosjekt ledet av det franske selskapet Total blitt suspendert på grunn av et voldelig, islamistledet opprør. Total-prosjektet er blitt sterkt kritisert for hvordan lokalbefolkningen i de berørte områdene ble behandlet. Det franske energiselskapet er videre anklaget for delaktighet i krigsforbrytelser ved gassanlegget i Mosambik.
Ifølge Hundsbæk Pedersen er det imidlertid stor forskjell på prosjektene i Tanzania og Mosambik.
– Tanzania er mer stabilt enn Mosambik, påpeker han.
– Lindi-regionen i Tanzania har heller ikke samme konfliktnivå som Cabo Delgado-provinsen i Mosambik, legger han til.