TotalEnergies anklages for tortur og drap i Mosambik - Oljefondet storinvestor

Tirsdag leverte den tyske menneskerettighetsorganisasjonen ECCHR en klagesak til den franske påtalemyndigheten for antiterrorsaker. 

Den handler om påståtte overgrep som skal ha blitt begått mellom juli og september i 2021, av soldater fra en styrke som var utplassert for å beskytte et gassanlegg i Mosambik, Afungi, der den franske energigiganten TotalEnergies er eier og opertør.

Mozambique LNG er det nasjonale prosjektselskapet som driver anlegget. TotalEnergies er største eier med en andel på 26,5 prosent av Mozambique LNG. Både TotalEnergies og Mozambique LNG sier de ikke er kjent med overgrepene.

I et svar til anklagene motsetter TotalEnergies seg beskyldningene. De skriver at ansatte fra Mozambique LNG ikke skal ha vært tilstede ved anlegget i perioden de blir anklaget for overgrep, ettersom de ble evakuert allerede i april 2021.

Skal ha låst 250 sivile inn i containere

Anlegget ligger i den nordøstlige Cabo Delgado-provinsen og de påståtte overgrepene omfatter tortur og drap på flere titalls sivile. Det har vært konflikt i denne nordøstlige delen av Mosambik siden 2017. 

Virksomheten ved anlegget ble stanset etter et jihadistangrep fra terrorgruppen Al-Shabab i 2021. I fjor skrev Politico om at soldater som var på vakt ved det avstengte området, låste inn 250 sivile som ble beskyldt for å støtte jihadistangrepet i containere i tre måneder. Ifølge Politico ble de sivile slått, torturert og drept. Bare 26 skal ha overlevd.

– Interne dokumenter viser at TotalEnergies var klar over beskyldningene om vold mot sivile utført av regjeringsstyrker i Mosambik helt fra mai 2020. Likevel fortsatte selskapet å bruke denne beskyttelsesgruppen, heter det i dokumentene fra ECCHR.

Det norske Oljefondet er en av de største investorene i TotalEnergies. Per 6. juni 2025 eide Oljefondet aksjer verdt 21 milliarder kroner i selskapet. Oljefondet har obligasjoner i selskapet til en total verdi av 4,76 milliarder kroner.

– Dette er snakk om generelle obligasjoner, som ikke er øremerket spesifikke prosjekter og dermed i teorien også kan brukes på å utvikle selskapets prosjekt i Mosambik, sier Diego Alexander Foss i Nordic Center for Sustainable Finance (NCSF).

TotalEnergies-anlegget i Mosambik er i ferd med å starte opp igjen, til tross for anklagelsene om krigsforbrytelser og tortur. 

– Dårlig idé å i praksis legge ned Etikkrådet

NCSF har fulgt nøye med på Oljefondets investeringer i TotalEnergies det siste året og tipset det inn til Etikkrådet allerede i september i fjor, like etter at artikkelen i Politico ble publisert.

– Dette viser jo og hvorfor det var en fryktelig dårlig idé å i praksis legge ned Etikkrådet på ubestemt tid. For bare noen uker siden kunne Etikkrådet undersøkt TotalEnergies og vurdert utelukkelse, nå sitter NBIM i realiteten igjen med investeringene uten rom å til å handle.

Flertallet på Stortinget ble sist uke enige om å sette Etikkrådet på pause, inntil nye etiske regler for fondet er på plass. Det kom etter initiativ fra Arbeiderpartiet og finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Forslaget ble støttet av Frp, Høyre, Krf og Sp. Bakgrunnen er frykt for at dagens etiske retningslinjer kan føre til utestengelse av store teknologiselskaper.

Etikkrådet skal fremdeles gjøre rådgivende vurderinger, men de har ikke lenger mulighet til å rådgiv Norges Bank om å utelukke selskaper eller sette dem til observasjon.

Rødt, SV og MDG har vært kraftig i mot beslutningen, som kom rett før partiene skal møte regjeringen til forhandlinger om budsjettet.

Pause-settingen førte også til at etikkråds-medlem Cecilie Hellestveit trakk seg.

– Når det går ut en pressemelding til hele verden om at den etiske forvaltningen av fondet skal settes på hold for å skåne inntjening i store teknologiselskaper, anser jeg konsekvensene som problematiske. Man kan ikke kalle det etikkarbeid dersom det bare gjelder temaer som ikke koster en noe, sa Hellestveit til Panorama i forrige uke.

– Uansvarlig

Foss i NCSF sier sivilsamfunnet lenge har advart om behovet for en gjennomgang av det etiske rammeverket.

– Å vingeklippe Etikkrådet midt i dette arbeidet var uansvarlig, sier han.

Uten Etikkrådet er den eneste måten Oljefondet kan selge seg ut av selskaper på, ved risikobasert nedsalg. Men fordi TotalEnergies er en så stor investering for fondet, vil ikke Norges Bank kunne selge seg ut fordi det vil avvike for mye fra referanseindeksen.

Når Norges Bank investerer, følger de en referanseindeks som er satt av Finansdepartementet. Hvis fondet avviker for mye fra denne indeksen, øker risikoen for at fondet utvikler seg annerledes enn Stortinget har bestemt. Dersom Norges Bank skulle solgt seg ut av TotalEnergies ville det altså skape et stort avvik, fordi investeringen er så stor.

– Den eneste måten å selge seg ut av så store selskaper på, er gjennom anbefalinger av Etikkrådet, sier Foss. 

Skal ha styrket aktsomhet

Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet minner om at det er bred enighet på Stortinget om at Norge ikke skal bidra til folkerettsbrudd gjennom investeringer i pensjonsfondet.

– Gjennomgangen regjeringen nå har satt i gang som oppfølging av Stortingets vedtak, handler om å beskytte fondet og å tilpasse det etiske rammeverket til en ny tid. En viktig problemstilling er å finne grensen for hva som skal forstås som medvirkning til grove, etiske normbrudd, sier hun. 

Reitan understreker at fondet fremdeles skal forvaltes ansvarlig mens gjennomgangen pågår, og at Etikkrådet fremdeles skal identifisere selskaper etter de samme kritierine som tidligere. 

– Norges Bank skal følge opp bekymringer rundt selskaper i den ordinære eierskapsutøvelsen. Videre har Norges Bank fortsatt mulighet til å selge seg ut av selskaper innenfor sitt mandat.

Hun legger til at Norges Bank skal ha styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondet investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid.

– For eksempel som følge av krig, sier Reitan.

Bør ha snakket med selskapet

Foss mener at basert på tilgjengelig informasjon om TotalEnergies, bør Norges Bank allerede ha initiert samtaler med selskapet. 

– Oljefondet har jo et ansvar som eier. Oljefondet skal ha identifisert at her er et stort selskap som er involvert i noe veldig risikofylt. Hvis de har oppfylt sin due diligence skal de ha hatt en dialog med selskapet allerede og forsøkt å påvirke det til å handle riktig.

– Enten har NBIM ikke gjennomført den dialogen og ikke tatt gode nok aktsomhetsvurderinger, eller så har de hatt den og ikke klart å påvirke atferden til selskapet. Og her burde jo da egentlig Etikkrådet vært koblet på for å gjøre en vurdering.

Gjør løpende risikovurderinger

Panorama har spurt Norges Bank om de var klare over det som skjedde ved TotalEnergies-anlegget i Mosambik, slik det ble fremstilt i Politico allerede i 2024. Panorama har også spurt om Norges Bank har hatt samtaler med selskapet som følge av hendelsen, og om banken har forsøkt å påvirke TotalEnergies gjennom selskapsdialog.

I et skriftlig svar understreker Norges Bank at de ikke kan kommentere forhold knyttet til enkeltselskaper, men svarer på generelt grunnlag:

– På generelt grunnlag forventer vi at selskapene vi er investert i gjennomfører grundige aktsomhetsvurderinger og iverksetter tiltak for å redusere risikoen for menneskerettighetsbrudd. 

Panorama har også spurt om hvilket ansvar Norges Bank selv mener de har der slike saker oppstår knytte til selskaper de er investert i.

– Vi gjør løpende risikovurderinger av selskapene i porteføljen og kan følge dem opp gjennom vårt eierskapsarbeid. Dette kan innebære dialog med selskaper, stemmegivning og eventuelt risikobasert nedsalg dersom vi vurderer den finansielle risikoen som vesentlig.