Norge forberedt på tilbakeslag
– Det er grunn til å vente seg problemer og tilbakeslag underveis. Fra norsk side har vi sagt oss villige til å bistå partene også i fortsettelsen, og vi har bedt det internasjonale samfunn om politisk og økonomisk støtte til denne krevende prosessen. Ikke minst er det behov for humanitær assistanse og hjelp til gjenoppbygging, sa utenriksminister Jan Petersen i sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget nylig.
Norge har siden 1998 meklet mellom de to partene, og regjeringen mener at Norge har spilt en avgjørende rolle for våpenhvilen som nå er trådt i kraft.
I sin redegjørelse til Stortinget sa Petersen at det nå er skapt et grunnlag for forhandlinger om en politisk løsning på konflikten. Men partene er klare på at dette ikke er en endelig fredsavtale. Nå gjenstår «samtaler om samtaler».
De reelle fredsforhandlingene kan komme i løpet av våren, sannsynligvis i mai. Men man vet fortsatt ikke hvor forhandlingene skal finne sted, og det er fortsatt langt fram til en endelig avtale om hvilken status det nordøstlige tamil-dominerte området på Sri Lanka skal ha. Norges rolle har i hovedsak vært å formidle budskap og være med på å bygge opp tillit mellom partene. Norge har tidligere spilt denne meglerrollen under Kumaratunga. Hun tapte parlamentsvalget før jul, og opposisjonspolitikeren Wickremesinghe vant på sitt fredsprogram.
En av de viktigste valgkampsakene for den nye statsministeren var løftet om å starte nye fredsforhandlinger med Tamiltigrene.
Våpenhvileavtalen består av tre deler. For det første legger avtalen føringer på hvor frontlinjene skal være, det er lagt ned forbud mot blant annet flyangrep og selvmordsaksjoner. For det andre går avtalen inn på en rekke tiltak som skal bedre folks levekår og lette hverdagen. Og for det tredje har begge parter et ønske om internasjonale observatører som skal overvåke fredsprosessen. Norge skal lede gruppen som skal observere at partene overholder avtalen.
