Du møter dem på gata. Unge menn og kvinner som verver faste givere for norske humanitære organisasjoner. Å få tak i nye faddere ved å snakke med folk ansikt til ansikt, er den klart mest effektive måten for organisasjonene å få nye givere på. De store organisasjonene henter inn millioner av kroner på å bruke «face-to-face» som metode, men ingen av dem har ønsket å fortelle deg hva vervingen koster. Frem til nå. Foto/Faksimile: Sveinung Uddu Ystad / Bistandsaktuelt

Fem organisasjoner snur: Oppgir nå kostnadene for fadderverving på gata

Kirkens Nødhjelp var først ute. Nå har også Redd Barna, Plan, SOS-barnebyer og Care valgt å oppgi hvor mye de betaler kommersielle selskaper for gateverving.

Publisert

Viktig at organisasjonene er klar over kostnadsforskjellene

– Det er fint at organisasjonene nå har valgt å dele vervekostnadene sine. Jeg tror en slik åpenhet på sikt vil føre til bedre vilkår for organisasjonene, og at kompetansedeling kan gjøre flere i stand til å gjøre jobben selv til en lavere kostnad. Norske organisasjoner har generelt høyt fokus på kostnadseffektivitet, det kan vi se av den lave innsamlingsprosenten de fleste har. Hvis dette nå kan føre til at vervekostnader går ned, slik at effektiviteten blir enda høyere, er det veldig bra, sier Seth Piper.

Han er rådgiver i konsulentselskapet b.bold og anslo i fjor høst overfor Bistandsaktuelt at organisasjoner betaler selskaper som Switch Communication og Face2Face rundt 3000 kroner per fadderverving. Et anslag som med organisasjonenes offentliggjøring viser seg å stemme ganske godt. Gjennom en årrekke med ansvar for innsamlingsprosjekter i organisasjoner som Greenpeace, Amnesty og Leger uten grenser, og som arbeidsgruppemedlem i Innsamlingsrådet kjenner han markedet for fadder-verving bedre enn de fleste.

– Nå har vi sett eksempler på at det koster rundt halvparten så mye å verve faddere in-house som gjennom byrå. Det kan sikkert være gode grunner for å bruke byrå, men det er viktig at organisasjonene i så fall er klar over kostnadsforskjellene. Bare slik kan de gjøre et informert valg om hvilken vei som er riktig for dem, på kort og lang sikt. Personlig vil jeg på lang sikt alltid anbefale å bruke egenansatte ververe, slik at man får en mest mulig kostnadseffektiv verveaktivitet.

Bistandsaktuelt har fortalt at de første tusenlappene du betaler etter å ha blitt vervet på gata går til kommersielle selskaper. Men Redd Barna, SOS-barnebyer, Plan, Kirkens Nødhjelp, Care, Strømmestiftelsen og Flyktninghjelpen har ikke ønsket å dele hva det koster å bruke selskaper som Switch Communication og Face2Face for å verve støttespillere. De har hemmeligholdt kostnadene ved fadderverving på gata. Frem til nå.

Etter intern dialog valgte Kirkens Nødhjelp (KN) å snu for vel en uke siden:

– Kirkens Nødhjelp betaler 2400 (+ mva) kroner for hver fastgiver Face2Face verver for oss, sa Markedssjef Ragnhild Øien Toyomasu i KN til Bistandsaktuelt da.

Fagdirektør i Forbrukerombudet Tonje Hovde Skjelbostad har gjentatte ganger uttalt at hemmeligholdet «er problematisk» og Monica Viken, førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap ved handelshøyskolen BI, har sagt at praksisen «kan være lovstridig». Representanter fra alle partier på Stortinget har uttalt at det er uheldig at norske organisasjoner tilbakeholder informasjon om kostnaden for norske forbrukere.

I kjølvannet av KNs offentliggjøring har de andre organisasjonene diskutert kritikken av hemmeligholdet. Dialogen dem i mellom og med verveselskapene har ført til at de fleste organisasjonene nå har valgt å offentliggjøre hva de betaler for hver fadder som verves.

Redd Barna: 2400 kroner (+ mva)

– Vi har snakket med de andre organisasjonene som ikke tidligere har oppgitt sine ververkostnader til Bistandsaktuelt, og har blitt enige om å oppgi hva vi betaler for verving. For Redd Barna sin del er dette 2400 kroner per fadder, inklusive stand-kostnader men eklsusiv moms, sier Ingrid Svendsen.

Markeds- og innsamlingssjefen påpeker at Redd Barna fremdeles mener at Innsamlingskontrollen bør «avklare hva som er god skikk og bruk» i forhold til hvilken type informasjon forbrukere har krav på når de møter en gateverver på gata. Sammen med de andre organisasjonene har Redd Barna hele veien fremholdt at det er «det store bildet» – hvor stor del av organisasjonens totale omsetning som når frem til formålet – ikke hvor mye av den enkelte forbrukers bidrag som måtte gå til et kommersielt selskap, som er det viktigste. Dette er en annen tolkning av Markedsføringsloven enn jus-eksperten fra Handelshøyskolen BI og Forbrukerombudet har.

SOS-barnebyer: 2500 kroner (+ mva)

Også SOS-barnebyer har fremholdt dette perspektivet, men velger nå å offentliggjøre hva selskapet Face2Face får betalt for hver støttespiller de verver på gata.

– Det kan i denne saken virke som at en fadder selv må betale for rekrutteringen i ulike kanaler, og at det derfor skal være problematisk å ikke oppgi rekrutteringskostnaden. Men alle rekruteringskostnader går fra det samme markedsbudsjettet, og administrasjonskostnaden er den samme for alle SOS-faddere. 82 prosent av bidraget går til formålet, fra dag én, sier kommunikasjonssjef Synne Rønning i SOS-barnebyer.

Hun forteller at organisasjonen i 2016 hadde kostnader på 2500,- eks mva per fadder som forblir støttespiller etter fire måneder. Dette gir SOS-barnebyer 25 200,- i inntekter, ifølge kommunikasjonssjefen. Hun sier SOS-barnebyer sammen med flere andre organisasjoner vil ta initiativ til et møte med Forbrukerombudet.

– Vi ønsker å få avklart om vi bryter markedsføringsloven eller ikke, og ønsker selvsagt ikke å feilinformere folk. Vi er for åpenhet og god dialog med fadderne våre rundt kostnader.

Plan: 2490 kroner (+ mva)

Også Plan International Norge har nå valgt å offentliggjøre kostnadene ved å la seg verve som Planfadder på gata gjennom selskapet Face2Face. Men også de fremholder at fadderne ikke betaler for egen rekruttering.

– Det er ikke slik at fadderne betaler for sin egen rekruttering. Fra dag én går over 80 prosent av fadderbidraget til formålet, sier Espen Kristiansen, markedssjef i Plan International Norge.

Han sier «Planfaddere viser en fantastisk lojalitet», at organisasjonen er svært takknemlig overfor sine givere. Han fremholder at uavhengig av gjennom hvilken kanal støttespillere verves, går like mye av bidraget deres til «å gi barn en bedre fremtid».

– For å ikke fremstå som vi hemmeligholder noe for våre givere, vil vi nå oppgi at gjennomsnittsprisen for rekruttering av faddere gjennom Face2Face (på gata; journ.anm) i er 2490 kroner pluss moms. Vi bruker av vårt markedsbudsjett til å betale for rekrutteringen og våre beregninger viser at en slik kostnad gir Plan en netto inntekt på om lag 21 500 kroner per fadder.

Care: 2500 kroner (+ mva)

Hilde Vanvik, markeds- og kommunikasjonssjef i Care Norge har også valgt å lette på sløret om kostnadene ved gateverving. Hun sier organisasjonen gjør dette fordi de «ønsker åpenhet».

– I gjennomsnitt betaler vi ca. 2500 kroner for én verving. Dette inkluderer alle kostnader, deriblant oppfølging av nye givere. Over en periode på fem år vil hver giver gi ca. 15 000 kroner til arbeidet for å bekjempe fattigdom og styrke kvinners rettigheter, sier hun.

Vanvik påpeker at Care mener gateverving er den mest effektive metoden å samle inn midler over tid:

– Vi har tidligere drevet gateverving med egne ansatte. Vår erfaring var at det var dyrere, innebar større risiko og ga dårligere resultater. Vi ser konstant etter de mest kostnadseffektive metodene for å samle inn penger og spre vårt budskap.

PS: Flyktninghjelpen og Strømmestiftelsen har så langt ikke oppgitt vervekostnaden.

Powered by Labrador CMS