Ny trend inntar Norge - PST er bekymret
Har du en god idé eller vil hjelpe noen som trenger det? Nå kan hvem som helst starte sin egen innsamlingsaksjon på nett. Folkefinansiering inntar Norge, men Innsamlingskontrollen og PST er bekymret for at pengene skal havne i feil lommer.
Godhet er i vinden og mange nordmenn vil gjerne hjelpe. Gründeren Jan Olav Ryfetten har startet nettstedet bidra.no, en plattform for alle som vil starte sin egen innsamlingsaksjon til et godt formål eller en forretningsidé.
– Vi gjør det enklere å bry seg. På bidra.no kan alle bli sin egen innsamlingssjef. Har du en sak du brenner for er det bare å opprette din egen aksjon hos oss og samle inn pengene du trenger, forklarer Ryfetten.
Og på nettstedet er aksjonene allerede i gang. Fembarnsfaren Sigurd som ble lam etter en sykkelulykke samler inn penger for å klare den nye hverdagen. Flora videregående skole samler inn penger for å gi solceller til 1001 hus i Malawi. En filmskaper søker penger for ferdigstilling av en dokumentarfilm, mens Liberalistene vil ha penger til en valgkampanje.
Folkefinansiering
Det er dette som kalles crowdfunding, eller folkefinansiering på norsk. Har du en god idé som vekker entusiasme, kan du samle inn pengene du trenger på en folkefinansieringsplattform. Folkefinansiering brukes til å finansiere både kommersielle, kunstneriske og veldedige prosjekter. For å lykkes må du få oppmerksomhet på sosiale medier.
– Folk vil engasjere seg. Men vår tids største sløseri er drømmer, gode gjerninger og prosjekter som aldri blir realisert fordi det ikke finnes en arena som fanger dem opp. Vi bygger en slik arena nå. Det er en plattform for gode gjerninger, forteller Ryfetten.
Ifølge en fersk kartlegging av markedet for fundraising i Norge økte de totale inntektene fra folkefinansiering fra 77 til 82 millioner kroner mellom 2012 og 2013. Rapporten er laget av Deloitte som skriver at mange av organisasjonene som har besvart undersøkelsen har planer om å starte med folkefinansiering som innsamlingsmetode.
I tillegg til bidra.no, finnes det i Norge plattformer som Min aksjon, New Jelly og Mums mean business. Internasjonalt finnes hundrevis av innsamlingssider; Kickstarter og Indiegogo er to av de største.
Frivillighet 3.0
Ryfetten har brukt seks år på å utvikle innsamlingssiden. Med seg som sponsorer har han blant andre DnB, PriceWaterHouseCoopers og OneCall. De har alle interesser i innsamlingsmarkedet fordi de håndterer mange av organisasjonenes kontoer, tar revisjonsoppdrag og leverer tjenester for overføringer av penger på mobil.
– Til nå er det bare de største organisasjonene som har hatt teknologi og økonomi til å kjøpe inn og drifte den innsamlingsteknologien vi nå tilbyr. Derfor er dette gull verdt for alle små foreninger som nå kan ha en innsamlingskampanje på lik linje med organisasjoner som Røde Kors eller Norsk Folkehjelp.
Ryfetten mener det både vil styrke og endre frivilligheten i Norge.
Tilpasser seg staten
– I Norge startet frivilligheten med at private krefter slo seg sammen i foreninger som skulle løse samfunnsutfordringer. Så tok staten over mange av oppgavene og nå styrer de frivilligheten gjennom bevilgninger og tildelinger. Det betyr at organisasjoner løper etter pengene og tilpasser seg statens retningslinjer og behov.
Av den grunnen er det mange viktige tiltak som aldri får støtte, og at tiden igjen er inne for private initiativ i frivilligheten.
– Tiden har løpt fra organisasjonene, de trenger nyorganisering og innovasjon for å nå de som trenger det mest. Folkefinansiering er fremtidens frivillighet, den snakker direkte til enkeltmennesker og fanger opp behov. Folkefinansiering dreier frivillighet fra et organisasjonsfokus til et formålsfokus, forklarer Ryfetten.
Han mener det vil bli større kamp om folks giverglede i fremtiden.
Mange forsøker å snyte
Bidra.no tar tre prosent av donasjonene som går til veldedige prosjekter. Det dekker bare bankens transaksjonskostnader, ifølge Ryfetten, som sier han ikke ønsker å tjene penger på innsamlingsaksjonene. De kommersielle prosjektene må betale fem prosent ekstra for å benytte seg av plattformen.
– Men hvordan kan de som gir være sikre på at pengene går til formålet, og ikke havner i ”innsamlingssjefens” lomme?
– Det er en utfordring vi har jobbet hardt med. Revisjonsselskapet PriceWaterHouseCooper har utviklet et dokument på ti sider med kvalitetsrutiner, alle prosjektforslag som kommer inn blir vurdert utfra disse rutinene. Vi har hatt møter med Økokrim og PST. Tilbakemeldingen fra begge var at sjekkrutinene våre er gode.
Så mange som 30 prosent av prosjektene har blitt avvist på mistanke om svindel eller fordi prosjektene ikke er realistiske å få gjennomført.
– Men når pengene fra innsamlingen er utbetalt, er det likevel opp til hver enkelt å forvalte dem i tråd med det de har lovet?
– Man kan aldri være hundre prosent sikker. Hvis det var kravet, måtte vi lagt ned hele plattformen. Men vi kan tilbakeføre pengene til giverne med et tastetrykk dersom prosjekteieren melder om at det ikke blir noe av, sier Ryfetten.
