
De ti største: Inntektsrekord i 2015
De 10 største hjelpeorganisasjonene i Norge hadde i fjor inntekter på om lag 8,1 milliarder kroner. Det er en økning på rundt 700 millioner kroner fra 2014. Redd Barna økte inntektene mest.
Veksten i norsk bistandsbransje fortsatte i 2015. Det framgår av ferske regnskapstall fra de ti største bistandsorganisasjonene i Norge.
De samlede inntektene var på var på over 8,1 milliarder kroner i 2015. Økningen fra året før var på hele 700 millioner, eller drøyt ni prosent. – som også var ett rekordår.Bak tallene finner vi organisasjonene: Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, SOS-barnebyer, Plan Norge, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Leger Uten Grenser, Strømmestiftelsen og Regnskogfondet.
Vekst i Redd barna
Ser man utviklingen over tid så har inntektsøkningen for de største norske internasjonale hjelpeorganisasjonene vært kraftig. I 2009 hadde de ti største organisasjonene samlede inntekter på om lag 4,9 milliarder kroner. Siden den gang har altså inntektene økt med om lag 3,2 milliarder kroner. Det er en vekst på nærmere 65 prosent i løpet av seks år.
2014 var et godt år for flere organisasjoner, men særlig for Redd Barna som økte sine inntekter med hele 34 prosent. Organisasjonens samlede inntekter var på 820 millioner kroner, om lag 210 millioner kroner mer enn i 2014.
– Vi vokser kraftig i fjor, særlig på nødhjelp og utdanning. Vi har jobbet systematisk i mange år for å få mer penger til blant annet utdanning av barn i krisesituasjoner . Det har endelig gitt resultater, noe vi selvsagt er fornøyd med, sier Line Hegna som er kommunikasjonssjef i Redd Barna.
Hegna forteller at organisasjonen ønsker å fortsette å ekspandere..
– Vi har klare mål om vekst og har selvfølgelig strategier for hvordan vi skal oppnå det. Det er blant annet viktig for oss å ikke være for avhengige av norske myndigheter, men å ha flere ben å stå på.
– Betyr økte inntekter flere ansatte?
– Organisasjonen har vokst noe, men ikke i takt med økningen i inntekter. Det ønsker vi heller ikke, det er viktig for oss at organisasjonen er så effektiv som mulig.
Mange kilder
Ser man på hvor hvor norske organisasjoner får inntektene sine fra, er bildet ganske sammensatt. Totalt fikk de 10 største organisasjonene litt over 3,2 milliarder kroner fra norske myndigheter i fjor. Det betyr at rundt fire kroner av hver tier de fikk inn, kom fra den norske staten.
I 2009 kom litt over halvparten av inntektene fra statskassa. Det betyr at selv om norske organisasjonene fikk mer penger fra norske myndigheter enn noen gang i 2015, så har andelen gått ned de siste seks årene. De store norske organisasjonene har med andre ord klart å bli litt mindre avhengige av norske myndigheter.
Forklaringen er blant annet at mange organisasjoner har satset bevisst på å få flere ben å stå på. De store norske hjelpeorganisasjonene mottar i dag støtte fra en rekke ulike internasjonale givere. FN og EU, samt britiske, amerikanske, danske og svenske myndigheter er blant de store bidragsyterne til de norske organisasjonene.
Stor variasjon
Graden av statsavhengighet varierer veldig. I den ene enden av skalaen finner man Regnskogfondet som de siste årene har fått om lag 80 prosent av sine inntekter fra den norske staten. (Bildet var litt annerledes i 2015 fordi Regnskogfondet hadde NRKs TV-aksjon. Red.anm).
I den andre enden finner man SOS-Barnebyer. Generalsekretær Svein Grønnern og hans kolleger får under fem prosent av inntektene sine fra staten.
Tilsammen samlet «de ti store» inn litt under 2,4 milliarder kroner fra private givere og bedrifter. Det er litt under en tredel av inntektene deres. Men igjen er det store variasjoner. SOS-barnebyer, Plan Norge og Leger uten Grenser henter rundt åtte-ni kroner av hver tier fra private. Giganten Flyktninghjelpen får på sin sid inn bare 3-4 prosent av sine inntekter fra norske private givere.
Flyktninghjelpen på topp
Flyktninghjelpen er til gjengjeld den klart størst av de norske organisasjonene. Organisasjonen hadde inntekter på nesten 2,8 milliarder kroner i fjor, en økning på rundt 360 millioner kroner fra 2014. Flyktninghjelpen har vokst kraftig i flere år, men veksten flatet noe ut i fjor. I likhet med flere andre merket også denne organisasjonen virkningene av valutasvinginger.
– Økningen i omsetning målt i norske kroner er delvis et resultat av at den norske krona svekket seg, siden vi mottar store deler av våre inntekter i andre valutaer. Når kronen svekker seg betyr det høyere inntekter målt i kroner, men uten at det innebærer økning i hva vi får gjort i felt med disse pengene, sier Tiril Skarstein som er informasjonsmedarbeider i Flyktninghjelpen.
Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norges Røde Kors var, som vanlig, de tre organisasjonene med høyest omsetning. De tre største la til sammen beslag på over halvparten av de samlede inntektene til de ti største organisasjonene i fjor.
I grafen i papirversjonen av denne saken har det dessverre sneket seg inn en feil. Det står at Redd Barna fikk 610 millioner kroner i støtte fra den norske staten i 2015. Det riktige tallet er 409 millionener. Bistandsaktuelt beklager feilen.