– Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet

I dette intervjuet bekrefter han også at valget av Etiopia som fokusland har vært en vanskelig avveining. Og han fastslår at arbeid for å fremme norsk næringsliv vil gå hånd i hånd med bistand i en del prioriterte utviklingsland.

– Det som kjennetegner dette budsjettet – ved siden av en storsatsing på utdanning og jenter – er et større fokus på resultater. En Norad-evaluering viste at norsk bistand ikke har vært gode nok til å måle resultater. Riksrevisjonens gjennomgang av fornybar energi-satsingen bekreftet også våre kritiske spørsmål rundt dette. Nå har vi påbegynt et arbeid som vil ta noen år, sier Brende.

OECD-råd

Utenriksministeren vil følge opp faglige anbefalinger fra OECDs utviklingskomité. Sistnevnte har gjentatte ganger påpekt at Norge sprer sin bistand for tynt utover verdens fattige land. I fjor ga Norge bistand til 116 mottakerland.

– 116 er for mange, og det kan 84 være også. Over tid bør vi nok ytterligere ned. Men vi ønsker ikke å gå fra den ene ytterlighet til den andre. Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Vi gjør dette skånsomt, blant annet gjennom å tillate at eksisterende avtaler løper ut avtaleperioden.

Høyres utenriksminister har inntrykk av at det nå har bredt seg en lettelse i bransjen, etter at enkelte bistandsorganisasjoner på forhånd «fryktet en tsunami».

– Etter at det faktiske innholdet i forslaget og hvordan det skal gjennomføres er blitt kjent, synes jeg dette er blitt veldig konstruktivt mottatt i bransjen, sier han.

Unntak

I forslaget til statsbudsjett har regjeringen slått fast at 12 utviklingsland skal prioriteres, mens 32 land ikke lenger skal få bistand fra den norske statskassa. Det er imidlertid gjort unntak for humanitær bistand ved krig, konflikt eller naturkatastrofer.

– Dere har pekt ut 12 land som skal bli fokusland for norsk bistand. Hva innebærer det i praksis for Norges arbeid i disse landene?

– Innenfor de 12 fokuslandene har vi to kategorier stater, seks sårbare stater med fare for krig og konflikt og seks stater i utvikling. Det som har skjedd i Syria skulle være illustrerende nok for å vise hva krig kan føre til av ødeleggelser. Om vi derimot klarer å forhindre krig og konflikt, kan vi hindre at et land blir satt 30 år tilbake i sin utvikling. Så i disse landene, der vi allerede er på plass, vil vi fortsette å trappe opp vår innsats.

– Det betyr mer bistand?

– Det vil være det normale, men jeg må også ta et forbehold om hvilket bistandsnivå landet allerede befinner seg på – og et forbehold om hvordan det utvikler seg. Afghanistan fikk 740 millioner kroner i bistand i fjor. En videre støtte på høyt nivå forutsetter at landet leverer på de betingelser som ble satt under Tokyo-konferansen. Det går blant annet på anti-korrupsjon. Tar man Haiti (som lå på 84 millioner kr i fjor, red.anm.) vil dette landet nok få se en opptrapping av norsk bistand fremover, men igjen; forutsatt at forholdene ligger til rette for det.

Forpliktende

– Hva med den andre kategorien fokusland – «land under utvikling». Hva kan de forvente seg?

– Myanmar, Nepal, Etiopia, Tanzania, Malawi og Mosambik. Dette er land der vi allerede er tungt inne, og der vi forplikter oss til å fortsette et bredt samarbeid. Du kan si at vi inngår et partnerskap for økonomisk utvikling. Vi stiller hele utenrikstjenestens virkemiddelapparat til disposisjon. Det gjelder for eksempel Myanmar der vi ønsker å øke engasjementet fremover, men forutsatt en fortsatt positiv utvikling.

– Vårt bidrag i disse landene kan for eksempel være på utdanning, klima, fornybar energi. Eller gjennom å tilby assistanse fra de nye bilaterale programmene, der Norge har spesiell kompetanse: Olje for utvikling, Fisk for utvikling eller Skatt for utvikling.

Slemme Etiopia?

– I fjor intervjuet jeg ulike Høyre-politikere som var svært bekymret for utviklingen for menneskerettigheter i Etiopia. De ivret for å kutte bistanden. For dem må det være rart å se at landet nå plutselig er valgt ut som fokusland for norsk bistand?

– Vi følger utviklingen i Etiopia nøye. Det er positive utviklingstrekk når det gjelder næringsutvikling og økonomisk politikk. De tar også på alvor fattigdomsutfordringene landet står overfor, og at gevinstene av økonomisk vekst også må komme de fattigste til gode. De er også bevisst at det er viktig å motvirke store forskjeller i samfunnet. Men når det gjelder menneskerettigheter, herunder respekt for opposisjon, sivilsamfunn, pressefrihet og behandling av journalister, så er dette spørsmål det absolutt er grunn til følge nøye med på og ha en dialog rundt. Jeg er den første til å innrømme at dette er vanskelige avveininger.

Taktskifte

– I budsjettproposisjonen står det at regjeringen vil gjennomføre «et taktskifte i arbeidet med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt». Gjelder dette også for de 12 fokuslandene?

– For de seks «landene i utvikling», så er det veldig aktuelt. I disse landene forplikter vi oss til et langsiktig partnerskap for økonomisk utvikling, der det å bidra til jobbskaping og investeringer vil stå veldig sentralt. De seks andre, de sårbare statene, er jo land som stadig står i fare for å ende opp i rene humanitære kriser. Her er målet i første omgang stabilisering og fredsbygging. Selvsagt er investeringer og vekst i privat sektor også viktig her, men det må ses i lys av de begrensninger som foreligger. Det er også åpenbare forskjeller landene imellom. Somalia og Sør-Sudan har helt andre utfordringer enn Palestina.

Balansegang

– I land der det er aktuelt med både bistand og næringsfremme, hvordan skal utenrikstjenesten balansere hensynet til landets utvikling og egeninteresser?

– Bistand er relativt sett mye mindre viktig for disse landene i dag, sammenlignet med hva det var tidligere. For land som Tanzania og Mosambik er betydningen av utenlandske direkteinvesteringer blitt mye større. De er både interessert i samarbeid med norsk næringsliv og til at vi mer generelt bidrar til å legge forholdene til rette for en økonomisk utvikling. Det kan vi gjøre gjennom å bruke bistand til å støtte utdanning, helse, infrastruktur, energitilgang eller godt styresett.

Jeg tror at vi skal klare å holde tunga rett i munnen på dette området. Det er vel når det kommer til direkte støtte til enkeltprosjekter der norsk næringsliv er involvert at det eventuelt kan bli problematisk, sier Børge Brende.