Erna overtar rektors kontor

Meldingen skisseres en rekke alvorlige utfordringer verden står overfor på utdanningsfeltet, blant annet arbeidet for å gi skolegang til barn under krig og konflikt. Videre etterspørres det et globalt lederskap på utdanning, og sier ubeskjedent at det er Norge som skal «aksle den globale ledertrøya».

Alt tyder på en regjering og en statsminister med en ny hjertesak: Stortingsmeldingen, som nå foreligger, ble skrevet på rekordtid. 240 millioner kroner mer av bistandsbudsjettet er satt av til utdanning i år, og mer er på vei når det første virkelige H/Frp-budsjettet kommer til høsten.

Erna Solberg lovet 1 milliard kroner allerede før valget, og løftet om en global lederrolle på utdanning ble tatt inn i regjeringserklæringen. Som statsminister har hun flere ganger selv vært den som har frontet saken, sist under Malalas Yousafsais besøk i Norge. Også på forvaltningssiden blir det tatt grep: Norad har rustet opp sin utdanningsavdeling med tre ansatte. I Utenriksdepartementet har en halv stilling blitt til sju, og en egen utdanningsdirektør er ansatt.

Kanskje har Solberg funnet inspirasjon helt tilbake fra 1979. Den gang ledet Unge Høyre-gymnasiasten Operasjon Dagsverk til inntekt for en skole på Jamaica.

Regjeringen har med dette funnet seg et annet område i utviklingspolitikken enn den rødgrønne regjeringen, som satset på regnskog og global helse. Å satse på utdanning er et trygt valg. Det er umulig å være mot.

Men som bistandstiltak er utdanning er mer komplisert enn helse. Regjeringen har også lovet mer resultatfokus i bistanden. Man kan telle barn som begynner på skole, men vanskeligere er det å vise at bistandspenger skaper bedre kvalitet. Den som investerer i utdanning må dessuten være tålmodig som en skogbruker – det kan ta generasjoner før utdanning gir resultater – eller som regjeringen selv formulerer det: å løfte mennesker varig ut av fattigdom.