Norge på sidelinjen i Zimbabwe
En årlig bistand på rundt 110 millioner kroner gir Norge beskjeden innflytelse på utviklingen i Zimbabwe. Et halvt dusin givere yter større bistand enn Norge.
Norges ambassadør i Zimbabwe, Arild Eik, legger stor vekt på at Norges tilstedeværelse i landet skal bidra til å fremme demokratiseringsprosessen, trass i beskjedne midler.
- Ambassaden har på Norges vegne protestert når myndighetene har arrestert journalister, og arbeider med en omlegging av norsk bistand slik at den skal virke mer demokratifremmende og øke respekten for menneskerettighetene, opplyser Eik.
Marginal. Norges rolle i landet er blitt ytterligere marginalisert etter at Sverige og Finland ble med i EU, og dermed satser på koordinering innenfor EU fremfor å utvikle fellesnordiske initiativer.
En av følgene er at Zimbabwes myndigheter ikke nødvendigvis besvarer norske henvendelser angående menneskerettighetsbrudd. Enkelte ganger blir slike henvendelser indirekte besvart med «opplysende» artikler i regjeringstro aviser.
Støtte til ombudsmann. Ifølge avtalen mellom Zimbabwe og Norge om bistand, skal demokrati og menneskerettigheter være ett av seks innsatsområder. Men Eik er særlig bekymret over nye negative trekk ved utviklingen, nemlig at ytringsfriheten er satt under hardt press, og at politiet gjentatte ganger har forhindret lovlige demonstrasjoner i strid med domstolenes avgjørelser. Det siste halvårets anklager om tortur bekymrer sterkt.
Fra norsk side vurderer man nå økonomisk støtte til ombudsmannens virksomhet. Her har man opprettet en menneskerettighetsseksjon, men mangler fortsatt både kapasitet og kompetanse.
