Norge sier nei til «dansk løsning»

Norge har, i motsetning til Danmark, EU og Storbritannia, ikke «gradert respons» innbakt i sitt samarbeid med Tanzania.
Kristin Sverdrup, som er ministerråd ved den norske ambassaden i Dar es Salaam, mener det er både fordeler og ulemper ved å knytte deler av budsjettstøtten direkte til prestasjoner.
- En fordel er jo at det gir giverne en mulighet til å gi veldig direkte tilbakemelding på om man er fornøyd eller ikke, men denne muligheten har man jo med budsjettstøtte uten gradert respons også. Om den helhetlige vurderingen av landets prestasjoner ikke er tilfredsstillende, kan man jo holde tilbake ordinær budsjettstøtte, sier Sverdrup.
Samtidig peker hun på at krav knyttet til enkeltområder, slik gradert respons ofte er utformet, kan ha uheldige konsekvenser.
- En slik tilnærming betyr jo mindre forutsigbarhet for mottakerlandet. I en situasjon hvor man har mange ulike givere som har forskjellige former for gradert respons, kan det fort bli vanskelig og uoversiktlig for mottakerlandet, sier hun.
Ministerråden mener danskenes kutt til en viss grad skyldes uheldige omstendigheter. Hun forteller at man fra tanzaniansk hold ønsket en grundig høring av den nye loven, noe som tok lenger tid en forventet. I tillegg var president Kikwete på reise, og han ønsket selv å være til stede under fremleggelsen i parlamentet.
Sverdrup understreker at det skjer mye positivt i arbeidet mot korrupsjon i Tanzania og at forslaget om en ny anti-korrupsjonslov trolig blir lagt fram for parlamentet om kort tid.
- Den nye loven vil, hvis den blir vedtatt i sin nåværende form, gi Tanzania et sterkere lovverk for bekjempelse av korrupsjon enn mange andre afrikanske land. Den vil blant annet åpne for at anti-korrupsjonsmyndighetene kan ta ut påtale, noe som er svært viktig, sier Sverdrup.