Norsk Folkehjelp investert i selskaper de selv advarer mot

Norsk Folkehjelp har drevet bistandsarbeid i Palestina siden 1987 og er en av organisasjonene i Norge som skarpest har kritisert Oljefondets investeringer i selskaper som støtter Israels folkerettsbrudd.

I slutten av august vedtok Oljefondet å trekke seg ut av fire israelske banker og den amerikanske bulldoserprodusenten Caterpillar, etter press fra blant andre Norsk Folkehjelp og andre sivilsamfunnsorganisasjoner. Det var en seier for organisasjonen som har jobbet i 15 år for å få oljefondet ut av nettopp disse bankene og Caterpillar.

I en pågående kampanje har Norsk Folkehjelp sammen med Fagforbundet listet totalt 39 selskaper de mener Oljefondet bør trekke seg ut av fordi de bidrar til okkupasjonen av Palestina.

Panoramas undersøkelser av bistandsorganisasjonenes egne aksjeinvesteringer viser at Norsk Folkehjelp selv er investert i 13 av disse selskapene (se faktaboks). I likhet med mange andre bistandsorganisasjoner investerer Norsk Folkehjelp penger i fond for å over tid generere mer penger til drift og hjelpearbeidet organisasjonen gjør - blant annet i Palestina.

Onsdag skrev Panorama om at Redd Barna Norge også har investert i selskaper som de oppfordrer til å trekke seg ut av.

Kjøpte seg inn på egen liste

Norsk Folkehjelp ble først klar over investeringene etter Panoramas henvendelse.

– Dette ser vi naturligvis svært alvorlig på, for da har ikke investeringene vært i tråd med våre egne prinsipper. Vi følger opp nå, vi har bedt om møte med de fondsforvalterne det gjelder og gjennomgår rutinene våre. Vi er opptatt av at våre medlemmer, støttespillere og givere skal være helt trygge på at ikke investeringene våre medvirker til folkerettsbrudd, sier leder for politikk og kommunikasjon i Norsk Folkehjelp Gry Ballestad.

12 av de 13 selskapene figurerer også på den internasjonale lista Don’t Buy into Occupation (DBIO), som Norsk Folkehjelp er med på å utarbeide årlig sammen med 24 andre sivilsamfunnsorganisasjoner i Europa og Palestina. DBIO utgir en årlig rapport om europeiske finansinstitusjoners investeringer.

Økonomisjef i Norsk Folkehjelp, Christian Stenseng,  påpeker at alle de 13 selskapene har blitt varslet av ulike aktører om at deres virksomhet på okkupert palestinsk område bidrar til brudd på folkeretten, uten å endre praksis.

– Finansinstitusjoner som heller ikke har klart å påvirke disse selskapene til å endre adferd må ta konsekvensen av det og selge seg ut, skriver han i en epost.– Ikke nok

Finansielle institusjoner er forpliktet til å unngå å forårsake eller bidra til menneskerettighetsbrudd, gjennom FN og OECD.

Norsk Folkehjelp har i sin investeringsstrategi at de ikke ønsker å «medvirke til aktivitet som forårsaker, bidrar til eller er tilknyttet brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett». De har også presisert at det gjelder «selskaper som opererer i konfliktområder på en måte som er uforenlig med folkeretten, som for eksempel i Palestina».

Det viste seg å ikke være nok.

– Vi har sett tidligere at forvalterne har kommet til oss og varslet om selskaper som bryter med retningslinjene våre, blant annet investeringer i våpen, som har blitt trukket ut. Så det har til dels fungert, men det er ikke tilstrekkelig. Så vi lærer jo noe av dette, sier Gry Ballestad.

Norsk Folkehjelp vet ikke hvor mye penger de har investert i selskapene, eller hvor mye de har tjent på investeringene.

Sjekk banken din!

Norsk Folkehjelp har utarbeidet nettsiden «Sjekk banken din! »hvor du kan gå inn og sjekke hvilke selskaper banken din er investert i som støtter folkerettsbrudd i Palestina. 11 selskaper er plukket ut fordi de er «spesielt alvorlige eksempler på medvirkning til brudd på folkeretten og menneskerettigheter på okkupert palestinsk område».

Blant dem er Hewlett Packard og Alstom – to selskaper som Norsk Folkehjelp selv har investert i via fond. Hewlett Packard har levert utstyr som brukes til overvåkning av den palestinske befolkningen i checkpoints og israelske fengsler. Selskapet har også levert teknologi til den israelske marinen, som har håndhevet den ulovlige blokaden av Gaza siden 2007.

Alstom ble ekskludert fra Norges største pensjonsfond KLP i 2021, etter at en FN-rapport inkluderte Alstom i selskaper som bidrar til bygging av ulovlige bosetninger. Grunnen er at det franske selskapet har bygget tog- og trikkelinjer mellom israelske områder og ulovlige bosetninger, og derfor bidrar til normalisering av bosetningene ifølge FN.

I tillegg til de 13 selskapene på DBIO-lista har Norsk Folkehjelp også investeringer i ytterligere to selskaper som flere aktører mener understøtter Israels folkerettsbrudd, International Business Machines Corporation og Thyssenkrupp Nucera AG & Co KGaa.

– Et særlig ansvar

Panoramas undersøkelser viser at alle de tre største tilbyderne av fondsinvesteringer i Norge, DNB, KLP og Storebrand, har enkelte fond med en rekke selskaper med link til israelske folkerettsbrudd.

 Ett eksempel er Storebrand Global Plus. Storebrand Asset Management skiftet navn på fondet fra Storebrand Global ESG Plus i april 2025, etter at EUs overvåkingsorgan for finansmarkedet, ESMA, i 2024 strammet inn reglene for å kalle noe etisk investering.

 ESG står for Environmental, Social og Governance og brukes til å måle hvordan selskaper og investeringer påvirker miljøet, menneskerettigheter, etikk og ledelsespraksis.

 Gry Ballestad i Norsk Folkehjelp sier det er krevende til enhver tid å ha full oversikt fordi hvilke selskaper fondene investerer i varierer over tid og ikke er tilgjengelig i sanntid. Nå må de få bedre rutiner for løpende innsyn og kontroll, sier hun.

 – Denne saken viser jo at det er vanskelig. Vi vil bruke denne erfaringen, samtalene med forvalterne våre, og hele påvirkningsarbeidet som vi gjør allerede, til å prøve å bidra til at etiske investeringer blir et reelt valg. Ikke bare for oss, men for alle som investerer. Det er ikke noen unnskyldning at det er komplisert, og vi må følge enda bedre med enn vi har gjort.

 Ballestad mener det er viktig at påvirkningsarbeidet mot forvalterne fortsetter.

 – Det er folks press mot oljefondet som har bidratt til endringer. Vi har også hatt dialog med forvaltere som har gjort endringer. Dette er jo et systemproblem, og for å gjøre noe med det er vi avhengige av at forvalterne faktisk tilbyr reelle etiske fond.

 – Hvis man i det hele tatt investerer i brede fond, er det stor sannsynlighet for at man investerer i selskaper som muliggjør folkerettsbrudd mot palestinere. Men har organisasjoner som går ut mot slike investeringer et spesielt ansvar for å sjekke sine egne?

– Vi mener at vi har et særlig ansvar. Vi skal leve som vi lærer, sier Ballestad.