Bistand som «trygghet for Norge»:
Frykter at Støre har en usolidarisk plan for norsk bistand
Regjeringens Plan for Norge forsterker fortellingen om at vi gir bistand fordi det er i vår egen interesse, ikke av solidaritet, mener rådgiver i tankesmien Agenda Trine Østereng.
I Støre-regjeringens Plan for Norge som ble lagt frem mandag er bistand nevnt med én setning, under kategorien Trygghet for landet: «Vi vil opprettholde et høyt nivå på bistanden».
Både kategorien bistanden nevnes i og ordknappheten bekymrer Trine Østereng, rådgiver i tankesmien Agenda.
– Jeg blir litt bekymret over at hele konteksten bistand omtales i, er «trygghet for landet». Det går nå en debatt i mange land om hva som er formålet med bistand, er det solidaritet med andre, eller er det å sikre oss selv?
Østereng synes det ser ut som at regjeringen nå peker i retning av det siste. Hun argumenterer også selv for at det er lurt for vår sikkerhet å bruke penger på bistand.
– Men det handler også om noe mer, noe større, solidaritet med de som har minst i verden. Det er synd hvis det faller bort. Jeg frykter at regjeringen med dette vil nedprioritere arbeidet mot forskjeller og fattigdom i lavinntektsland, sier hun.
Hvor mye er «høyt»?
I planen viser heller ikke regjeringen til målet om at én prosent av bruttonasjonalinntekt skal gå til bistand.
– Det har Arbeiderpartiet pleid å ha i programmet sitt, men det velger de å ikke si noe om nå. De bruker heller en formulering som ligner på Høyre sin, hvor det er uklart hvilket nivå de vil legge seg på, sier Østereng.
Hun håper ikke Plan for Norge betyr et linjeskifte for Norge innen bistanden. Selv om statsbudsjettet for 2026 ligger tett opp mot én prosent av bruttonasjonalinntekt, går stadig mer av prosenten til andre mål enn solidaritet med dem som har minst, poengterer hun.
– Hvorfor er det så viktig at solidaritet er motivasjonen? Er ikke det viktigste at det gis bistand?
– Det har noe å si for hva formålet med pengene er. Vi ser at bistandsprosenten vannes ut, og brukes på ting som også er viktige, men som ikke er bistand. I realiteten blir det mindre penger til lavinntektsland, fattigdomsreduksjon og langsiktige utviklingstiltak i noen av verdens fattigste land. Jeg er redd for at denne retoriske endringen gjør det lettere å vri pengene bort fra det jeg mener er viktige hensyn.
Østereng mener det rødgrønne flertallet hadde vært en anledning til å peke på at trygghet er mer enn bare opprustning av forsvaret.
– Å sikre folk økonomisk forebygger at folk må dra på flukt eller rekrutteres til militære grupper. Vi vet at det å gå på skole forebygger at barn rekrutteres inn i militære grupper. Det er veldig mange såkalt myke tiltak som i praksis også forebygger krig og konflikt og gir folk et bedre liv. Men jeg tror de hensynene kan drukne hvis man ser seg blind på sikkerhet som forsvar.
«Tradisjonell bistand» får mindre betydning
Under pressekonferansen hvor Plan for Norge ble lagt frem på mandag, fikk Støre spørsmål om man kan se for seg at Norge vil bruke bistandspenger til å betale andre land for å løse våre flyktning- og asylproblemer.
Statsministeren ville ikke gå inn på det konkrete spørsmålet, men sa:
– Jeg er veldig opptatt av at måten vi bruker bistand på skal forstås på nye måter fremover. Jeg tror den tradisjonelle bistanden kommer til å ha mye mindre betydning enn den hadde.
Støre sa videre at hoveddelene i fornyelsen av bistandspolitikken er «bistandens mulighet til å utløse forandring i økonomi, som investering i helse og de store vaksineprogrammene har gjort med store resultater», og å støtte opp om investering i fornybar energi, også gjennom privat kapital.
– Det er en ny måte å forstå hvordan en bistandskrone kan utløse for eksempel to, tre, fire private kroner, sa Støre.
Etterlyser stortingsmelding
– Jeg tror vi bør være forsiktige med å lese altfor mye ut av hva regjeringen mener om utviklingspolitikken i denne planen for Norge, sier Hans Jacob Huun Thomsen, som jobber med bistands- og utviklingspolitikk i tankesmien Civita.
Han er også vararepresentant for Venstre på Stortinget, tidligere rådgiver i utenriks- og forsvarskomiteen og tidligere nestleder av Unge Venstre.
Hun Thomsen mener omtalen av norsk bistand i regjeringens plan for Norge understreker behovet for en stortingsmelding om hva som skal styre norsk bistands- og utviklingspolitikk i en verden der både utviklingspolitikken og geopolitikken har endret seg mye.
– Der må man formulere tydelig hva som er motivet bak norsk bistand, hva målene skal være og hvordan skal vi møte de mange dilemmaene vi står overfor.
– Er solidaritet viktig?
– Ja, uten tvil. Fordi vi er et av verdens mest velstående land og har muligheten til å gjøre utrolig mye godt for mange mennesker. Og da mener jeg at vi har en moralsk forpliktelse til det også, når det ikke vil gå særlig ut over oss selv. Bistand er dessuten et veldig effektiv virkemiddel. Det er ingen annen del av statsbudsjettet som kan hjelpe så mange mennesker og skape så mye velferd per krone.