UD vil ta opp Abyrint-saken med Verdensbanken

Etter forrige ukes sak på nettstedet Document.no og en oppfølger i Finansavisen er det nok en gang fokus på det norske konsulentfirmaet Abyrint.  

De nye sakene har blant annet fokusert på at Ivar Strand, medeier og daglig leder av Abyrint, er gift med statsråd Sigrun Aasland (Ap), samt at medeier Ian Hawley er gift med en seniorrådgiver i Norad. 

Panorama har siden 2015 skrevet en rekke saker om konsulentfirmaet, med hovedfokus på den uvanlig høye fortjenesten til firmaets to eiere, Ivar Strand og Ian Hawley.

Etter Panoramas beregninger har de to til sammen tatt ut knappe 67 millioner kroner i utbytte, før skatt, samt årlig millionlønn siden 2014. 

Det betydelige overskuddet kommer i all hovedsak fra bistandsfinansierte oppdrag i Somalia, hvor Abyrint har bistått Verdensbanken og landets myndigheter.

Svært lukrativt

Abyrint ble først hyret inn av Utenriksdepartementet i 2013 da det helt nyetablerte firmaet overtok en kontrakt som revisorfirmaet PwC sa fra seg fordi de mente risikoen var for høy for ansatte i Somalia.

PwC anbefalte at Abyrint, som nettopp var startet av to PwC-ansatte, Strand og Hawley, overtok UD-kontrakten.

UD fulgte rådet fra PwC og ga kontrakten til Abyrint. Det skjedde uten noen form for anbud. 

Dette ble kritisert av advokater med anbudsregler som spesialfelt, men UD avviste kritikken og viste til UDs egne juristers vurderinger.

Abyrint fikk i sitt første driftsår utbetalt knappe 35 millioner kroner av UD. Firmaet gikk med 9,4 millioner kroner i overskudd etter skatt og de to eierne tok seks millioner kroner i utbytte. Millionlønn kom i tillegg.

I 2015/2016 overtok Verdensbanken prosjektet som fram til da hadde vært helt norskfinansiert. Abyrint ble da hyret inn som «monitoring agent» av Verdensbankens Somalia Multi Partner Fund.

Det norske firmaet fikk en rekke krevende oppgaver, blant annet å kontrollere at pengene Verdensbanken gir til Somalias myndigheter blir brukt på riktig måte.

Også etter at Verdensbanken hyret inn Abyrint er det en klar kobling til norsk bistand. Norge er tredje største giver til Verdensbank-fondet som gang på gang har gitt nye kontrakter til Abyrint. Siden 2015 har Norge bidratt med 890 millioner kroner til fondet. 

Samtidig har millionene fortsatt å rulle inn til Strand og Hawley.

– Vil ta opp saken

Da Panorama, den gang Bistandsaktuelt, i 2015 spurte UD om det ikke var problematisk at Abyrints eiere tok ut millionoverskudd fra en bistandskontrakt svarte UD, med Børge Brende (H) som utenriksminister, at «det ikke var et tema».

Men i 2016, etter VGs saker om ILPI, endret UD standpunkt og sa at det var «problematisk» at Abyrint gikk med så store overskudd på sitt bistandsfinansierte arbeid.

Og nå, rundt 10 år etter at Abyrint fikk sin første kontrakt med Verdensbanken, gjør altså statssekretær Stine Håheim (Ap) det klart at UD vil ta opp Abyrint-saken med banken.

– Som aktivt styremedlem i Verdensbanken er Norge opptatt av at banken skal driftes kostnadseffektivt. Dette er noe vi tar opp jevnlig med Verdensbanken. 

– Riksrevisjonens anbefaling om tettere oppfølging av kostnader i Verdensbank-fond følges opp. Vi vil ta opp denne konkrete saken med Verdensbanken. Bistand må brukes effektivt og Norge vil være en pådriver for å få ned kostnader til konsulenter og andre, sier hun.

– Panorama har skrevet om Abyrints høye fortjeneste og stilt spørsmål til UD om dette flere ganger siden 2015. Hvorfor har ikke UD tatt grep før?

– Norge har vurdert kostnader og kostnadseffektivitet i fondet gjennom styret. Men giverne involveres ikke direkte i Verdensbankens anskaffelsesprosesser, som følger regler for anbudskonkurranser. Jeg erkjenner behovet for tettere oppfølging av kostnader i dette fondet, og vil derfor be om mer informasjon fra Verdensbanken om kostnader ved konsulentbruk, sier Håheim. 

– Svært uheldig

Håheim understreker at Norge mener det er uheldig at private selskaper som tar oppdrag for Verdensbanken, som Abyrint, tar store overskudd.

– Norge ønsker ikke at private aktører som har avtaler med Verdensbanken skal ha store marginer. Det er svært uheldig fordi det kan svekke legitimiteten til bistanden og fordi det i praksis innebærer mindre penger til mottakerne. Det gjelder uavhengig av resultatene i enkeltprosjekter, sier hun.

– Abyrint ble først hyret inn av Norge og siden av Verdensbanken da de overtok det tidligere norskfinansierte prosjektet. Var det noen dialog mellom Norge og Verdensbanken da Abyrint fikk kontrakten med banken. For eksempel at Abyrint ble anbefalt av Norge?

– Norge eller andre givere involveres normalt ikke i Verdensbankens kjøp av tjenester fra og oppfølging av kommersielle aktører. Verdensbanken konsulterte heller ikke giverne/Norge i anskaffelsen av Abyrint og banken la gjeldende rutiner for anskaffelser til grunn, som blant annet innebærer utlysning og anbudskonkurranse.

Abyrint: – Ordinær dialog

Panorama har vært i kontakt med Ivar Strand og spurt hva han tenker om at UD nå skal løfte saken for Verdensbanken.

– Dialog mellom UD og Verdensbanken om porteføljestyring og leverandøroppfølging er helt ordinært, sier Strand.

Videre peker han på at UD presiserer at de ikke involveres i Verdensbankens anskaffelser. 

– Våre kontrakter med Verdensbanken er vunnet i internasjonale anbudskonkurranser, uavhengig av norske myndigheter. Pris og kvalitet fastsettes av markedet gjennom internasjonale anbud. Vi vinner anbud når vi blir vurdert som mest konkurransedyktige etter kjøperens kriterier, sier Strand.

– Abyrint leverer på kontrakt innenfor Verdensbankens rammer for anskaffelser, dokumentasjon og kontroll, på lik linje med andre leverandører, legger han til.

Strand understreker at Abyrint opererer i et marked og ikke tar ut mer i overskudd enn andre.

– Våre resultater følger markedslogikk. Over 12 år er vår gjennomsnittlige driftsmargin 27 prosent. Dette er på linje med hva man ser i andre kunnskapsbedrifter med partnerstruktur.

– Et overskudd er et resultat av effektiv drift og risikostyring. Vi må selv bære kostnader til operasjonell risiko, sikkerhet og markedssvingninger. Egenkapital og likviditet er en forutsetning for at spesialiserte kompetansemiljøer kan eksistere over tid, sier Strand.

Givere bekymret over kostnader

Panorama har stilt Verdensbanken en rekke spørsmål om Abyrint, men foreløpig ikke fått noe svar.

Av et såkalt midterm review av Verdensbankens fond fra 2019 går det imidlertid fram at oppdragsgiverne er meget godt fornøyde med Abyrints arbeid.

«Kostbart, men helt nødvendig», heter det blant annet. Kvaliteten på Abyrints arbeid omtales også som «utmerket». 

Flere kilder i norsk bistandsforvaltning har også påpekt til Panorama at Abyrint har gjort en god jobb i Somalia.

Men det går også fram av gjennomgangen fra 2019 at flere givere over tid har uttrykt bekymring over de høye kostnadene knyttet til Abyrint. 

De høye kostnadene forklares av Verdensbanken med at det er svært dyrt å jobbe i Somalia, først og fremst på grunn av store sikkerhetsutfordringer. 

Det står imidlertid ingenting i gjennomgangen av fondet om at de høye kostnadene knyttet til Abyrints oppdrag også skyldes at firmaet har beregnet seg en svært høy fortjenestemargin.