Hun overtar toppjobben i Plan Norge

Knag Fylkesnes kommer fra jobben som direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, en jobb hun har hatt siden 2020. Der har hun vært sentral i arbeidet med å sette barns situasjon i krig og konflikt høyt på den norske dagsordenen, blant annet gjennom rapporter, kampanjer og medieutspill. 

Hun begynte i Redd Barna i 2011, og har før dette bakgrunn fra ulike avdelinger i Norad. Knag Fylkesnes har en mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo og gikk på videregående skole i hjembyen Tromsø.

Som datter i en «bistandsfamilie» har hun også gått på skole i Botswana og Zambia - før hun senere dro alene for å gå på kostskole i Kenya. 

Til Panorama forteller Knag Fylkesnes at hun også har bodd kortere perioder i Latin-Amerika og at hun har laget dokumentarfilmer fra Zambia, Bolivia og Cuba. 

– Strategiske evner

– Gunvor er en solid og visjonær leder som vil jobbe knallhardt for jenters rettigheter og være en tydelig talsperson for jenters sak, sier Heikki Eidsvoll Holmås, tidligere utviklingsminister (SV) og nå styreleder i Plan International Norge.

Styrelederen mener også at hun vil bli en viktig sparringspartner for regjeringen i arbeidet for barn og særlig jenters situasjon globalt.

Holmås sier at strategiske evner, bred kunnskap om arbeidet for barn og jenters rettigheter, samt erfaringene fra å oppnå resultater gjennom en internasjonal organisasjon var utslagsgivende for at valget falt på Knag Fylkesnes.

Den nye Plan Norge-sjefen tar over etter Kari Helene Partapuoli og har første arbeidsdag 1. juni. Hun sier at det blir vemodig å forlate Redd Barna, men gleder seg til å bli enda bedre kjent med en ny organisasjon.

– Noe av motivasjonen min for å begynne i Plan er at jenters rettigheter er under press i store deler av verden. Det er på felter som seksuell og reproduktiv helse eller at deres rett til utdanning er under angrep. På et felt som barneekteskap er det land der jenters rettigheter er i stagnasjon eller til og med svekkes, sier Knag Fylkesnes. 

Hun karakteriserer Plan som en modig organisasjon som gjør alt sitt arbeid med likestillingsbrillene på.  

– Jeg gleder meg stort til å bli kjent med de ansatte og hele føderasjonen, og til å videreutvikle dette viktige arbeidet sammen, sier hun.

Advarte mot mer egeninteresser

I kjølvannet av oppmerksomheten rundt Epstein-saken og avsløringene rundt eksdiplomaten Terje Rød Larsen og tankesmia International Peace Institute skrev hun nylig en kronikk der hun advarte mot å svekke bistanden. 

Kronikken i Panorama nyheter var et innlegg mot de som mener at en ny norsk utviklingspolitikk i større grad skal basere seg på norske egeninteresser.

«Bistand vil alltid gi landet som gir en form for innflytelse. Spørsmålet er hva som skal være styrende. Når kompasset baserer seg på rettigheter, følger troverdighet og innflytelse naturlig. Når posisjonering blir målet, svekkes begge deler», skrev hun.

– God bistand har et tydelig formål

I desember i fjor var Knag Fylkenes i P2 og snakket om framtiden for internasjonal bistand. Også der påpekte hun viktigheten av en bistand der behov i fattige land står sentralt.

«Samtidig som flere barn enn noen gang lever med krig, sult og flukt, kutter rike land i bistanden, og vrir den bort fra de som trenger den mest. Også i Norge, som ofte regnes som «best i klassen», går kun 54 prosent av bistanden nå til utvikling, fattigdomsreduksjon og humanitær innsats», sa hun i P2.

Hun viste til at forskningen, etter hennes mening, er ganske samstemt om hva som gir best effekt i bistand:

Den gir gode resultater når bistanden har et tydelig hovedformål: fattigdomsreduksjon og beskyttelse av mennesker. En annen forutsetning er at den må være langsiktig, forutsigbar og bygge opp lokale institusjoner, sivilsamfunn og rettigheter. Dessuten må den styres av behov, ikke av giverlandenes kortsiktige interesser, mente Knag Fylkesnes.

Med støtte i den samme forskningen mener hun at bistanden gir svake resultater når den har for mange og sprikende formål samtidig. Den gir også svake resultater når den primært brukes for å fremme sikkerhets-, migrasjons- eller næringspolitiske mål hos giverland. Og når kortsiktige hensyn går på bekostning av lokal forankring og bærekraft, påpekte hun.

– Må ikke få definere hele feltet

– Hvordan ser du på det som nå har kommet fram i forbindelse med Epstein-saken og Terje Rød Larsens og hans bistandsstøttede tenketank?

– Det er jo kjempealvorlig og det er noe som må ettergås og granskes nøye. Samtidig må jo ikke slike enkelthendelser få definere hele bistandsfeltet. Det ville være som om noe som hendte på en helsestasjon et eller annet sted i Norge, skulle få definere hvordan hele helsesektoren i Norge skulle beskrives. Det blir jo helt feil.

– Frykter du at denne saken vil gjøre det vanskeligere å jobbe for utviklingslandenes sak i Norge? 

– Jeg håper ikke at denne saken vil påvirke i så stor grad. Det er nok heller andre trender som påvirker mer. Internasjonal bistand opplever store kutt fra giverne, mens det motsatte skjer med den internasjonale forsvarssektoren og våpenindustrien. Gitt den situasjonen verden er i, så er dette forståelig, men en svekket finansiering av utvikling vil jo gå ut over verdens fattige.    

30 år i Norge

Plan International, som ble stiftet i 1937, ble etablert i Norge i 1996. Det offisielle målet for organisasjonen er at alle barn skal få realisert sine muligheter og at barns rettigheter og verdighet blir respektert i tråd med FNs barnekonvensjon og menneskerettighetene.

«Der barn ikke har det bra, har ofte jenter det verst. Derfor har Plan et særlig fokus på jenter», het det i kampanjen da organisasjonen hadde NRKs tv-aksjon i 2021. Kampen mot barneekteskap var hovedfokuset den gang.

Tidligere generalsekretærer i Plan International Norge har vært Kari Helene Partapuoli (2018–d.d), Kjell Erik Øie (2015–2018), Olaf Thommessen (2013–2015), Helen Bjørnøy (2008 –2013) og Sandro Parmeggiani (1997–2008).