– Plan uten prioritering, mener ECON-forsker
Regjeringens handlingsplan har mye positivt i seg, men mangler konsentrasjon og prioritering, mener ECON-forsker Per Schreiner. Han kommenterte nylig et av de siste utkastene til handlingsplan overfor regjeringens rådgivende utvalg for resultater i utviklingspolitikken.
Schreiner, som tidligere har vært en av finansdepartementets sentrale tenkere bak regjeringens langtidsprogrammer, viste til at handlingsplanen nevner tilsammen 13-14 ulike «store utfordringer» i utviklingspolitikken. Videre framhever planen 22 ulike sentrale oppgaver og mål.
- Her sies det ingenting om hvilke utfordringer eller oppgaver som er viktigst, eller hvilke oppgaver Norge særlig vil gå løs på, sier Schreiner.
Selv om den endelige versjonen av planen har tatt opp i seg noe av kritikken fra ham og det rådgivende utvalget, fastholder han likevel hovedpunktene i sin kritikk. Han advarer mot å tro at man kan få «i pose og sekk», og viser til at enkelte av de målene som planen trekker opp, er motstridende. Dessuten mener Schreiner at så mange og detaljerte mål tolkes som så sterke føringer fra givernes side at de går på bekostning av målet om at «mottakerlandene selv skal avgjøre». Spesifikke målsettinger knyttet til kvinner, miljø og primærnæringer kan være eksempel på dette.
Den erfarne ECON-økonomen savnet også en overgripende filosofi bak handlingsplanen.
- Bistand er viktig, men vi må se i øynene at bistandsmidler ikke er viktigste vekstfaktor. Erfaringer tyder på at det er liten sammenheng mellom hvilke land som har motatt bistand og hvilke land som ha hatt rask økonomisk vekst. For eksempel er det gitt forholdsvis lite bistand til «suksessland» som India og Kina - to land som både har hatt en sterk vekst og som har klart å få store masser ut av elendighet, sier Schreiner. Han nevner også de samme to landene som eksempler på land som ofte har latt være å følge de rådene som har vært gitt av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.
