President i splittet land

Dette var andre gang at Marc Ravalomanana avla presidenteden. 22. februar utropte han seg selv til president, i protest mot valgresultatet 16. desember i fjor. Forskjellen denne gangen er at Ravalomanana nå har juridisk ryggdekning, etter at Madagaskars høyesterett telte om igjen stemmene og utropte Ravalomanana som valgvinner med 51 prosent av stemmene.
Denne gangen var dessuten også flere vestlige diplomater til stede.

Nye forhandlinger. Madagaskars president til nå - Didier Ratsiraka - nekter imidlertid å gi tapt. Han mener at høyesteretts medlemmer er partiske, og han og hans tilhengere truer med å løsrive fire av landets seks provinser. Meklingsforsøk i regi av Organisation of African Unity (OAU), har ikke ført fram. Ratsiraka nekter å implementere punktene i Dakar-avtalen som ble forhandlet fram mellom de to forrige måned. Senegals president Abdoulaye Wade har derfor kunngjort at det blir nye forhandlinger mellom de to 13-14. mai.
Striden mellom de kamphanene har nemlig delt landet i to: Ravalomanana har etablert seg med sin selvutnevnte regjering i hovedstaden Antananarivo, mens Ratsiraka har tatt kontroll over den viktige havnebyen Tamatave. Herfra har han og hans tilhengere hindret forsyninger inn til hovedstaden, noe som har ført til mangel på bensin, medisiner og mat.

Økonomi i fritt fall. Demonstrasjonene på Madagaskar utmerket seg lenge ved at de foregikk uten vold og tap av menneskelig. Parallelt med at intensiteten i konflikten har økt, har også volden blitt trappet opp. Så langt skal 35 mennesker ha mistet livet. Ratsirakatilhengere har sprengt i stykker fem broer for å hindre at forsyninger kommer inn til hovedstaden Antananarivo. Landets økonomi er i fritt fall. Ifølge BBC World anslås det at for hver dag krisen varer, blir Madagaskar økonomiske utvikling satt tilbake med én måned.

Mulig overgangsstøtte. I sin utviklingspolitiske redegjørelse forrige uke sa utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson at «Norge er beredt til å støtte det gassiske folket i denne vanskelige og akutte situasjonen», men at det i dagens spente situasjon er for tidlig å si noe om hvorvidt landet kan bli norsk samarbeidsland.
- Vi ser an situasjonen, og det kan bli aktuelt med humanitær bistand - noe som i så fall må avgjøres av Utenriksdepartementet, sier statssekretær Olav Kjørven.
Kjørven sier det også kan bli aktuelt å ta i bruk overgangsstøtte - den såkalte gapbevilgningen - for å bidra til raskest mulig normalisering.
- Det er viktig at befolkningen føler at de er på rett vei. Gapbistanden kan brukes for å bidra til stabilitet, sier Kjørven.
Han sier at regjeringen nå vil følge nøye med i utviklingen, og se om partene er i stand til å følge Dakar-avtalen.
- Uansett videreføres engasjementet i regi av frivillige organisasjoner, misjon og multilaterale organisasjoner, sier Olav Kjørven.
Statssekretær Kjørven mener det nå hviler et spesielt ansvar på Ratsiraka for å komme fram til løsning.
- Madagaskar har nå en vanskelig sikkerhetssituasjon. Det er viktig nå å unngå at den spente situasjonen ikke utvikler seg til et blodbad, sier Kjørven.