Prisen for uskyld

Ved hytteveggen står hun, jenta som ikke smiler, ikke gråter. Hun ser ikke på noen, hun ser heller ikke bort. Blikket er fjernt. Ansiktsuttrykket ubestemmelig. Det er nesten som hun ikke er der.
- Mulki, roper mora inne fra hytta, - kommer du Mulki? Jenta reagerer. Men det går ikke fort. Bena hennes er knyttet sammen med to rep. Med bittesmå skritt forsvinner hun inn døra på en fattig hytte provisorisk bygd av kvister, strisekker og presenning.
Mulki er 6 år gammel. I dag er det fire dager siden ritualet fant sted. Hun og ni andre småjenter ble lagt under kniven. De kvinnelige kjønnsorganene ble fjernet. Det er tradisjon i Somalia å omskjære døtrene når de er mellom 6 og 10 år gamle. 98 prosent av somaliske kvinner er omskåret. De aller fleste, over 80 prosent, med infibulasjonsmetoden. Infibulasjon er betegnet som det mest dramatiske inngrepet, hvor store deler eller alt av ytre kjønnsorganer blir tatt bort, for så å forsegle vaginalåpningen ved å sy igjen (se definisjon).

Tvilen har kommet. - Jenter skal ikke være «åpne», ifølge tradisjonen - det er vår kultur. Alle jenter må igjennom dette, sier Camilla, Mulkis mor.
Hvis Mulki ikke hadde blitt omskåret, ville hun aldri bli gift, ingen ville ha akseptert henne. Hun ville ha blitt utstøtt.
- Men nå i etterkant, sier moren videre, når jeg ser den smerten min datter må igjennom, lurer jeg på hva som er best. De første dagene klarte hun ikke engang å tisse. Jeg ble selv omskåret og mente min datter måtte tåle det samme som meg. Men jeg tror ikke jeg ønsker å omskjære min neste datter. Mulki har det vondt, hun er blitt syk.

Ubeskrivelige smerter. Mulki har ikke kommet over sjokket. Hun har ubeskrivelige smerter. Det forklarer hennes voksne medsøstre, fordi jenta selv sier ikke stort.
Fatuma Abdullahi Halane (25) arbeider for Kirkens Nødhjelp i Garbaharrey i Sør-Somalia med kjønnsrelaterte problemstillinger, blant annet kvinnelig omskjæring - eller kjønnslemlestelse, som mange velger å kalle det. Hun forklarer prosedyren for å gi en forståelse av hva Mulki nettopp har gjennomgått. Halane har selv vært der, og husker det alt for godt.
- Noen er heldige og får operasjonen utført på sykehus under bedøvelse. Mens de fleste jenter blir omskåret av landsbyens tradisjonelle omskjærer, hvor bedøvelse og medisiner ikke eksisterer. Jenta blir holdt fast av flere kvinner, blant dem ofte mor, mens omskjæreren klipper med saks eller skjærer med barberblad eller kniv. Det er ulike former for omskjæring. Noen fjerner litt, andre fjerner alt. Hos Mulki tok de alt. Noen syr, andre binder sammen beina så sårflatene skal gro mot hverandre. Resultatet blir stort sett det samme.
- Den mest vanlige formen for omskjæring i Gedo-distriktet er å fjerne klitoris, så vel som indre og ytre kjønnslepper, for så å sy igjen. Det blir igjen en liten åpning hvor urin og menstruasjonsblod skal kunne passere, men alt for ofte er åpningen alt for liten, forklarer Fatuma Halane.

Senskader. - Selve omskjæringen er et sjokk og fryktelig smertefull, men smertene senere i livet er vel så ille, fortsetter sosialarbeideren. Vaginalåpningen er for liten til at menstruasjonsblodet kan komme ut. Den er ofte for liten selv for urinen til å renne som den skal. Mange må - og enda flere burde - oppsøke lege for å få hjelp.
- Jeg hadde selv venninner på skolen som var fraværende hver måned under menstruasjonen. Dette gikk selvfølgelig også ut over jentenes skolegang. De fleste droppet ut eller ble til slutt bedt om å forlate skolen. Ingen våget å fortelle om årsaken til fraværet. Temaet er fryktelig skamfullt og vanskelig å snakke om.
- Å gifte seg tidlig blir for noen jenter den eneste løsningen. Da kan man få åpnet, kun litt, slik at et samleie skal kunne gjennomføres. Selv mange leger anbefaler ekteskap når problemene er så store. For min del har jeg utviklet nyreproblemer på grunn av komplikasjonene. Andre sliter med infeksjoner som ofte fører til at man ikke lenger kan få barn. De fleste kvier seg for å oppsøke lege på grunn av skam, og i tillegg er det et økonomisk spørsmål, sier Halane.

Bryllupsnatten. Bryllupsnattens sødme utvikler seg til en traumatisk opplevelse - for mange. Amino Dahir Sh. Ali giftet seg da hun var 16 år. Hun var som alle andre omskåret, og sydd godt igjen, som hun selv sier. Bryllupsnatten ble et mareritt.
Vaginalåpningen var for liten til at brudgommen kunne penetrere.
I frustrasjon og sinne ville han åpne sin nykomne kone med kniv.
- Jeg ble redd, og kjempet for livet, sier Amino Ali og viser fram lange arr både på bein og armer. Det ble en blodig kamp for 16-årige Amino. Skadet og redd gjemte hun seg i krattet på steppene utenfor landsbyen i en uke. Men det fantes ingen annen mulighet enn å vende tilbake til sin mann.
- Jeg fikk så en profesjonell omskjærer til å ordne problemet mitt, slik at mannen min skulle bli fornøyd og jeg skulle slippe smertene, fortsetter hun.
Tradisjonene ligger dypt i Somalias kultur og i Somalias befolkning, forandringer skjer ikke over natten, men litt etter litt, sakte, sakte...
Amino Ali er i dag en godt voksen kvinne med mange barn og barnebarn. I hele sitt voksne liv har hun selv praktisert som tradisjonell omskjærer. Hun har ikke tall på hvor mange hun har omskåret opp gjennom årene.
- Jeg har også omskåret mine fire døtre, men ikke mine ni barnebarn, de har jeg reddet, sier hun med stolthet.
For Amino Ali har nå stoppet sin praksis. Hun ble for fem år siden overbevist av lokale Kirkens Nødhjelp-ansatte om at omskjæring av jenter verken gagner jentene, mennene eller samfunnet.

Trøbbel under fødsel. Amino Ali har sett skadene på nært hold og de største problemene kommer under fødsel, forteller hun. Omskjæring, spesielt infibulasjon (se faktaboks - definisjoner), er også årsak til fødselskomplikasjoner, blant annet forlenget utdrivningstid. Dette kan påføre både mor og barn alvorlige og også dødelige skader.
- Somaliske kvinner føder mange barn, gjerne ett i året. Ta min mor, hun fødte 14, sier Fatuma Halane.
For hver fødsel må kvinnene klippes for å kunne føde, for så å bli sydd sammen igjen etter fødselen. Nå lar de åpningen være stor nok til at mannen skal kunne penetrere. Arrdannelsene blir tykkere og tykkere, huden blir mindre og mindre elastisk og smertene større for hver fødsel.
- At mange kvinner sliter med seksuallivet, er det ingen tvil om, sier Halane.

Fritt vilt. Men hvorfor utsetter foreldre døtrene sine for dette?
- Mange tror det er bestemt av religion. Er du ikke omskåret, er du ingen god muslim. De fleste tror det er et religiøst krav for å beskytte jentas jomfruelighet. 'Åpne' jenter blir betraktet som løsaktige. Det er en skam både for mannen og familiene på begge sider.
En jente som ikke er omskåret er uren, sier Amino Ali.
Men sannheten er at omskjæring av kvinner har ingenting med religion å gjøre. Ritualet er basert på tradisjon, og praktiseres også i ulike trossamfunn. Det er mangel på informasjon og kunnskap. Til og med religiøse ledere støtter oss i kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse, forteller hun.
Forskjønning av kvinnens genitaler og holdninger til hva som er vakkert eller vulgært, har også vært en sterkt medvirkende årsak til at tradisjonen holdes ved like.
- Kvinner og menn beskylder hverandre for at denne praksisen fortsetter å eksistere. Menn klandrer kvinnene, og sier at det er mødrene som tar avgjørelsen om omskjæring. Mens mødrene klandrer mennene. Vi omskjærer våre døtre for å tilfredsstille deres kommende ektemenn. Gjør vi det ikke, er det ingen som vil ha dem. De vil bli utsatt for diskriminering og også gjerne voldtekt. Menn ser på jenter som ikke er omskåret som fritt vilt, konstaterer Ali.

Omskjæring som levebrød. - En annen viktig årsak, sier den tidligere omskjæreren, med god innsikt, er at det er så mange tradisjonelle omskjærere som har sin inntekt fra dette arbeidet, det er et yrke. Å be dem om å stoppe sin praksis og gi opp sitt levebrød er fryktelig vanskelig. Hva skal de da leve av?
Amino Ali, talskvinnen i Garbaharrey Anti FGM Group, tror at én løsning på dette problemet kan være å tilby yrkesopplæring eller mikrolån for å gi kvinnene muligheten til å etablere seg på nytt.
- Det vil ta lang tid å forandre inngrodde holdninger, kanskje generasjoner. Vi er dessverre ennå altfor få som arbeider med dette temaet. Vi forsøker å påvirke folks holdninger, og vi konsentrerer oss spesielt om tradisjonelle omskjærere, religiøse ledere, kvinnegrupper og ungdomsgrupper. Ungdomsgruppene er de som forstår best. Det er her vi må ta tak. Unge menn i dag liker jenter som ikke er omskåret, sier Fatoma Halane, prosjektkoordinator i Kirkens Nødhjelp, Sør-Somalia.
Inne i hytta lar Mulki mor forsiktig få løfte opp kjolen for å vise besøket hvor godt beina er knyttet sammen. Hun ser sjenert ned i hendene som ligger foldet i fanget.
Svetteperlene glinser på den varme pannen. Mulki er ikke frisk. Om ti dager, sier de erfarne kvinnene i hytta, vil såret ha grodd og smertene vil bli mindre og mindre med tiden - helt til hun kommer i puberteten.

Gøril Trondsen Booth er norsk frilans fotojournalist.