Raske skift fra embetsmann til politiker

I 1884 ble embetsmannsstaten lagt på skraphaugen. Skillet mellom politikk og administrasjon ble skarpere - politikerne skulle bestemme politikken, nøytrale embetsmenn skulle sette den ut i live.
I Utenriksdepartementet er imidlertid skillet mellom embetsmann og politiker mer uskarpt enn i andre departementer: tradisjonen med å rekruttere statssekretærer og statsråder fra egne rekker lever i beste velgående. Det finnes også mange eksempler på personer som «hopper fram og tilbake» flere ganger mellom rollene som henholdsvis nøytral embetsmann og politiker. Knut Frydenlund, Knut Vollebæk og Thorvald Stoltenberg er blant Utenriksdepartementets «sjonglører».

Lite miljø. - Det utenrikspolitiske miljøet har vært lite, det har vært et begrenset antall mennesker å velge blant, sier Halvard Leira, NUPI-forsker og medforfatter av boka om den norske utenrikstjenestens historie.
- De aller fleste fagdiplomatene i UD har jo gått på aspirantkurset, og det oppleves at de dermed sitter på en kompetanse som er mer spisset enn den embetsmenn i andre departement har. At UD har vært et nokså lukket system har også bidratt til en slik rekruttering fra egne rekker. Dessuten hersker det fortsatt en forestilling om at det er noe spesielt med utenrikspolitikken, men denne forestillingen - hvis den noen gang har vært reell - er i ferd med å viskes ut med globaliseringen, sier Leira.

Mangel på nytenking. Nupi-forskeren mener det kan gå utover fornyelsen i departementet når de samme personene sjonglerer mellom stillinger i den politiske ledelsen og embetsverket:
- Folk kan bli så sosialisert inn i måten å drive departementet på at man får problemer med nytenkningen. Ta for eksempel konsensusen om norsk utenrikspolitikk - denne ideen om enighet kan fort bli styrket når det er de samme menneskene som sitter på begge sider av bordet, sier Leira.
Han tror utenrikspolitikken fort kan bli preget av mer forvaltning og mindre politikk med denne formen for rekruttering. At en diplomat får en politisk stilling i UD kan også være uheldig fordi vedkommende fort vil ha i bakhodet at hun skal tilbake i embetsrollen - det kan gjøre det vanskelig å fatte upopulære beslutninger for «egne kollegaer». Men et slikt dilemma er nok noe mindre påtrengende for Erik Solheim, som ikke er utdannet på UDs «diplomat-skole».

FAKTA
Eksempler på karriéresvingninger mellom embetsjobb (E) og politisk stilling (P):
• Knut Vollebæk: UD-diplomat (E), statssekretær (P), ambassadør (E), ekspedisjonssjef og spesialråd i UD (E), utenriksminister (P), ambassadør (E)
• Thorvald Stoltenberg: UD-byråkrat (E), statssekretær (fire ganger) (P), handelsminister (P), utenriksminister (P), FN-ambassadør (E), utenriksminister (P), ambassadør (E)
(Kilde: Samtiden 03/05)