Rekordstort bistandsbudsjett

Det er miljø- og klimatiltak som er den store vinneren i utviklingsminister Erik Solheims andre "egenkomponerte" bistandsbudsjett. Hele 480 millioner kroner mer enn i år skal brukes på å øke innsatsen for klima og miljø.
- Det er de fattigste som rammes hardest av de menneskeskapte klimaendringene. De rike landene, som også er blant de største forurenserne, har et særlig ansvar for å bistå utviklingslandene med å tilpasse seg et varmere klima og mer ekstreme værforhold, sier Solheim.

Internasjonale tiltak.
Den økte miljøsatsningen skal blant fordeles på følgende tiltak:
- 170 millioner kroner til internasjonale klimainitiativ, blant annet for ren energi og mot avskoging, og økte bidrag til fondene under FNs klimakonvensjon.
- 130 millioner kroner til stat-til-stat-samarbeid med vekt på klimatilpasning og ren energi i Afrika, eksempelvis sol- og vannkraft.
- 100 millioner kroner til klimaforskning og næringslivssamarbeid, med vekt på tiltak rettet mot ren energi, karbonfangst og -lagring samt aktiviteter under Den grønne utviklingsmekanismen.
- Dette må karakteriseres som en stor satsing på klima og biologisk mangfold, sier utviklingsminister Erik Solheim i en kommentar til Bistandsaktuelt. Han understreker at norske klimatiltak i utviklingsland over den såkalte "grønne utviklingsmekanismen" skal tas over andre budsjetter enn bistanden.

Mer til handel.
Regjeringen vil også trappe opp innsatsen for å styrke fattige lands muligheter for handel med andre land, og foreslår 50 millioner kroner ekstra til "Aid for trade".
Regjeringens satsning på dette området vil hovedsakelig skje gjennom FN, Verdensbanken og Det styrkede rammeverket for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (EIF), men også gjennom stat-til-stat-samarbeidet.
- Regjeringen ønsker å bidra til at utviklingslandenes handelsvilkår styrkes, og at de får størst mulig utbytte av de mulighetene det internasjonale handelssystemet gir, sier Solheim.

Under en prosent.
Selv om neste års budsjett vil innebære en betydelig økning i rene kroner er det fortsatt et stykke igjen til Stortingets mål om at bistanden skal utgjøre én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Ifølge utviklingsministerens sekretariat legger man opp til at bistanden i 2008 vil utgjøre 0,98 prosent av BNI, mot 0,97 prosent i år.
Den samlede utviklingsbistanden vil neste år utgjøre 22,3 mrd. kroner, som utgjør en økning på 7,4 prosent. Av dette utgjør globale ordninger den største bistandskanalen med 9,3 mrd - en økning på 10,1 prosent. Bistanden via FN-organisasjoner, utviklingsbanker og globale fond (multilateral bistand) vil neste år beløpe seg til 7,4 mrd. kroner (pluss 5,2 prosent), mens den norske stats bilaterale bistandssamarbeid vil utgjøre 4,1 mrd. kroner. Sistnevnte innebærer en økning på 6,2 prosent.
Posten "Administrasjon av utviklingshjelpen" vil neste år for første gang være på mer enn 1,5 milliard kroner. Her er økningen på 4,8 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Økning i Asia.
Innenfor den bilaterale bistanden er det økning til alle regioner, unntatt Midtøsten. For sistnevnte, der det i hovedsak er snakk om bistand til Det palestinske området og Libanon, har regjeringen foreslått samme sum som i fjor - 170 millioner kroner. "Konfliktsituasjoner skaper særlige utfordringer for giversamarbeidet, og krever vilje til å akseptere risiko mht måloppnåelse for den norske bistandsinnsatsen", heter det i budsjetteksten. For den kriserammede palestinske selvstyreadministrasjonen er norsk risikovilje forhåpentligvis godt nytt.
Afrika er storebror innenfor den norske stat-til-stat-bistanden, og er avtaker for 2,8 mrd. kroner. Det er en økning på 5,4 prosent sammenlignet med årets salderte budsjett. Nest størst er Asia med 879 millioner kroner, men til gjengjeld har denne regionen den største økningen - på 10,2 prosent. Latin-Amerika, som har vært en av Solheims hjertebarn, får en økning på 6,1 prosent og får en totalbevilgning på 262 millioner kroner.

Miljø-tiltak i Asia.
Mye av økningen på årets budsjett håper regjeringen skal materialisere seg i en grønnere bistand. "I tråd med Regjeringens klimasatsing, legges det opp til en styrket innsats i Afrika med fokus på tilpasningstiltak og ren energi. I Asia legges det vekt på styrket klimaarbeid med de store utslippslandene som Kina, India og Indonesia. Det legges også opp til å styrke samarbeidet med land i Latin-Amerika på dette området", heter det i budsjetteksten.