Amnesty med målrettet fornyelse

Shetty viser til protesten som ga støtet til den arabiske våren. Da torghandleren Mohamed Bouazizi i Tunisia for fire år siden tente på seg selv i protest mot urettferdig behandling, utløste det i mange land krav om politiske reformer og demokrati.

Bouazizis protest var utløst av at han på nedverdigende vis ble fratatt muligheten til å tjene til livets opphold, og var altså sterkt økonomisk relatert. Shetty mener at dette er et klart eksempel på at det ikke er mulig å dele opp menneskerettigheter i sosiale, økonomiske, juridiske og politiske rettigheter.

- I det virkelige livet er ikke menneskers rettigheter delt opp på den måten, sier Shetty.

Bhopal-ulykken

Et annet eksempel er industrikatastrofen i Bhopal i Shettys hjemland India. I desember i fjor var det 30 år siden giftig gass lakk ut av anlegg og tok livet av et stort antall mennesker. Shetty deltok i minnemarkeringer og krevde på vegne av Amnesty rettferdighet for ofrene og de som overlevde.

Amnesty ser mangelen på et fullverdig rettsoppgjør som et brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Antallet døde er omdiskutert. Amnesty viser til anslag på at 7-10 000 mennesker døde i løpet av de første tre dagene og ytterligere mange tusen i tida som fulgte. Andre anslag er lavere.

Det indiske rettssystemet har slått fast at selskapet bak fabrikken, et datterselskap av det amerikanske multinasjonale selskapet Union Carbide, er strafferettslig ansvarlig. Union Carbide er senere kjøpt av Dow Chemical Company, også det med hovedkontor i USA. De amerikanske eierne har aldri blitt straffet.

- Fortsatt, 30 år etter, har ikke en eneste person fra Dow vært satt under tiltale i retten, sier Shetty til Bistandsaktuelt.

- Dobbeltmoral

Amnesty mener at både Indias og USAs regjeringer har sviktet i saken. Shetty er sterkt kritisk til det han ser som amerikansk dobbeltmoral, og viser til hvordan den amerikanske regjeringen gikk etter oljeselskapet BP etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen i 2010.

- La, oss hypotetisk tenke oss et indisk selskap som tar livet av 20 000 mennesker i USA, sier han.

Shetty er ikke i tvil om at de ansvarlige da hadde blitt bragt til retten. Amnesty har flere ganger tatt til orde for at president Obama må sørge for at ansvarlige i det amerikanske selskapet stiller i indisk rett.

Nye mål

Amnesty-sjefen mener at menneskerettigheter må få en sentral plass i de nye etter-2015 bærekraftsmålene som skal vedtas av FN i høst, men frykter at henvisninger til rettigheter vil vannes ut i løpet av forhandlingene.

Selv ledet han i sju år FNs arbeid med tusenårsmålene. Han har vært generalsekretær i Amnesty International siden 2010.

Shetty vokste opp i Bangalore/Bengaluru i India med en mor som var aktiv i arbeid for kvinners rettigheter og en far som arbeidet for rettighetene til daliter (kasteløse).

Som ung mann opplevde han undertrykkelse på nært hold da statsminister Indira Ghandi på 1970-tallet innførte unntakstilstand. Seinere har han opplevd menneskerettighetsbrudd da han bodde i Kenya under Daniel Arap Mois styre.

Flytter ut

Nå leder Shetty en organisasjon som er i ferd med å gjenskape seg selv på ny. Amnesty omstrukturerer nå hele virksomheten sin ved å redusere aktiviteten ved hovedkontoret i London og øke i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

For noen har dette vært en ødeleggende omorganisering som truer selve sjelen i organisasjonen. For andre er det en nødvendig omlegging og en tilpasning til en verden som endrer seg.

Shetty hører til de siste. Skal en dømme etter mangelen på kritiske oppslag i britiske medier, er omleggingen nå mindre omstridt og Amnesty er i ferd med å utvikle en mer global tilstedeværelse.

- For eksempel er Afrika-temaet nå i Afrika. Dette er ikke bare et spørsmål om hvor de er fysisk. Det er også mange flere afrikanere ansatt, sier Shetty.

Amnesty har kontorer i Johannesburg, Dakar og Nairobi. Tilsvarende er arbeidet i Øst-Asia drevet fra Hong Kong. Aktiviteten har økt i land som India og Brasil og nye kontorer etableres.

- Mer effektiv

Shetty beskriver endringene som et paradigmeskifte, intet mindre. Han forteller at beslutningen ble tatt etter å ha sett på de første 50 år av Amnestys historie og deretter se nøyere på hva som trengs i de neste 50 år. En modell utviklet på 1960-tallet kunne ikke fortsette lenger.

Generalsekretæren sier at spørsmålet om man kan miste noe av fokuset og det kritiske blikket ved omleggingen har blitt diskutert. Konklusjonen har imidlertid vært at en økt tilstedeværelse i land i sør og øst vil gjøre Amnesty til en mer effektiv organisasjon.

Han ser ingen fare for at utekontorene blir bundet av lokale vurderinger og forpliktelser og blir mindre kritiske.

- Det kan like gjerne skje i London, om du er der, sier han.

Stolt av aktivistene

Internett og sosiale medier er en annen utfordring. Shetty sier at Amnestys største styrke er mennesker som kan bli mobilisert til å gå ut på gata for å aksjonere og samle underskrifter. Samtidig er Amnesty svakere på sosiale medier.

- Vi har mye arbeid å gjøre. Vi er mye bedre offline enn online. For oss er det enkelt å samle en million underskrifter. Vi er ikke så flinke online, sier han.

Utfordringen er nå å styrke seg i de nye kanalene, uten å miste aktivistene av kjøtt og blod. Skulle han måtte velge, ville Shetty beholdt det siste. Han vil ikke ofre kapasiteten til å mobilisere på «gamlemåten» på gater og torg.

Amnesty har tre million medlemmer og samler årlig inn mer enn en halv milliard kroner. På tross av størrelsen, spiller hver enkelt aktivist en rolle, forsikrer generalsekretæren.

Han sier at folk som er utsatt for fengsling og forfølgelse ofte uttrykker stor takknemlig for dem som har engasjert seg i deres sak, noen ganger fra langt avgårde. Shetty sier at for en person i Norge som skriver et brev er det kanskje ikke helt klart hva slags innvirkning det har:

- Men de skal vite at innsatsen deres har stor betydning.