FN-rapportør refser Norge: Hyklersk

– Hyklersk er ordet jeg ville brukt, sier Mary Lawlor til Panorama.

Hun ledet Amnesty International Ireland i 12 år, så Front Line Defenders gjennom 16, før hun ble utnevnt til United Nations Special Rapporteur on Human Rights Defenders. 

De siste årene har spesialrapportøren fulgt Oljefondet med argusøyne – og sendt en rekke bekymringsmeldinger om selskaper der fondet er investert. Når Lawlor bruker ordet «hyklersk», snakker hun om at Norge har brukt milliarder av kroner på å redde regnskog, samtidig som Oljefondet er investert i gruvedrift som kan rasere skogen. 

Som Panorama nylig skrev, tilsidesatte styret i Norges Bank en anbefaling fra Etikkrådet om utelukkelse av selskapet Rio Tinto fra Oljefondet. I tilrådningen, heter det at det er «uakseptabel risiko» for at en gruve der Rio Tinto har eierandeler, skal medvirke til alvorlig miljøskade – at rundt 64 kvadratkilometer «med intakt regnskog» kan bli rasert.

– Dette er hyklersk, en mangel på helhet, der man undergraver gode ting man gjør, med dårlige ting. I beste fall viser det mangel på strategisk tenkning, sier hun.

Lawlor mener eksempelet viser at det er huller i forvaltningen av fondet.

– Dersom man har et etisk råd som skal gi banken og fondet råd om etikk, og disse blir tilsidesatt, fungerer jo ikke modellen, sier Lawlor.

– Burde sende forvalterne til Amazonas

Som FNs spesialrapportør besøkte hun selv Amazonas i fjor. 

I sin egen rapport til FNs menneskerettighetsråd, skriver Lawlor at hun møtte en rekke urfolks- og menneskerettighetsaktivister «som hadde overlevd attentatforsøk», eller «fått dødstrusler», og hun fremholder at menneskene hun snakket med var tydelig på at de største truslene mot deres eksistens var miljøskade og -kriminalitet.

Les også:

Norge har brukt milliarder på å redde regnskog, Oljefondet investerer i gruvedrift som kan rasere skogen

– Jeg dro fra urfolkssamfunn til urfolkssamfunn i ulike delstater. Det var hjerteskjærende å høre det disse menneskene har opplevd, bare fordi de prøver å beskytte miljøet og kulturen sin, sier hun til Panorama.

Lawlor understreker at hun ikke har inngående kjennskap om Rio Tintos gruvevirksomhet i Brasil, men forteller at hun selv har engasjert seg i selskapets virksomhet i Honduras.

Hun påpeker at det har vært en lang rekke bekymringer om brudd på menneskerettighetene i forbindelse med selskapets ulike operasjoner, og peker også på, slik Etikkrådet gjør i sin tilrådning, at det er et stort press på Brasils tropiske skoger.

– Amazonas er under enormt press fra ulovlige tømmerhoggere og alle disse gruveselskapene, transnasjonale selskaper, som leter etter gull og andre mineraler. Dette må stoppes, for mye av denne virksomheten skjer i områder med urørt regnskog, som vil bli fullstendig ødelagt, sier Lawlor:

– At banken tilsidesatte anbefalingene fra sitt eget rådgivende organ, indikerer for meg at Oljefondets ledelse burde sende forvalterne sine til Amazonas, så de selv får se hvordan slik gruvedrift påvirker skogen og menneskene som bor i den.

– Når du, som FNs spesialrapportør, ser på Norge – et land som har brukt milliarder på å bevare regnskog, og samtidig har et gigantfond som bidrar til avskoging – hva ser du?

– Norge har et godt rykte internasjonalt på menneskerettigheter, folk ser til Norge, for å si det sånn. Men omdømme kan veldig lett gå tapt, sier Lawlor.

– Sikkerhet, et kortsiktig mål

Panorama møter spesialrapportøren i en hotell-lobby i Oslo, hvor hun blant annet er for å sikre fortsatt finansiering til sitt eget kontor, United Nations Special Rapporteur on Human Rights Defenders. Med støtte på 1,8 millioner kroner årlig, er den norske bistanden vesentlig for at Lawlor og hennes team kan beskytte rettigetsarbeidere, verden rundt. Hun sier kuttene i internasjonal bistand har vært et slag for menneskerettigheter globalt.

– Dette handler ikke bare om USAs kutt, for også andre land har kommet med nedskjæringer. Mange av disse bruker nå pengene sine på våpen og forsvar, sier Lawlor:

– Det kan ikke være enten eller. Menneskerettigheter er sivilisasjonens grunnfjell.

Både Storbritannias og Tysklands kutt har påvirket dette arbeidet, mener Lawlor, men FN-toppen peker spesielt på at Trump-administrasjonens kutt har rammet LHBTIQ+-grupper, kvinneorganisasjoner og minoritetsrettighetsorganisasjoner hardt.

– Mange organisasjoner har rett og slett måttet stenge, sier Lawlor.

– Men har dette nye, politiske klimaet, og blant annet Donald Trumps retorikk, endret situasjonen for menneskerettighetsforsvarere globalt?

– Mange klager over at ting aldri har vært verre, men jeg har et litt annet perspektiv:

– Husk militærdiktaturene i Latin-Amerika på 1970-tallet, da folk ble kastet ut fra fly eller torturert på fotballstadioner. Tiåret etter var blant annet preget av at Afrika hadde en rekke diktatorer og av Sør-Afrikas apartheid-regime. På 1990-tallet var det forferdelige kriger i Rwanda og Bosnia-Hercegovina. Hvert tiår har sine grusomheter. Dette har krigene i Gaza og Ukraina – og i tillegg demonterer Donald Trump menneskerettighetene.

– Policy på et papir er tydeligvis ikke nok

Mary Lawlor mener likevel at stor oppmerksomhet om Ukraina og Gaza har skapt et smutthull, der det er lettere å begå menneskerettighetsbrudd andre steder i verden.

– Sist uke snakket jeg med en menneskerettighetsforkjemper i Sudan, en venn jeg var bekymret for, da jeg ikke hadde klart å nå ham på en stund. Da vi endelig fikk kontakt, fortalte han at folk i Darfur spiser dyrefôr mens de blir massakrert.

Hun mener det er viktigere enn noen gang at noen tar ledelsen i det internasjonale menneskerettighetsarbeidet, og sier Norge kan spille en nøkkelrolle.

– Men dersom Norge ikke fortsetter å støtte spesialrapportørens arbeid, vil det ramme hardt. Vi trenger frivillige organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere for å mobilisere og dokumentere overgrep. Og så trengs det roller som FNs spesialrapportør for å forsterke alle de andre stemmene – og kreve handling fra ulike land, sier Lawlor.

– Du har sendt en rekke bekymringsmeldinger om selskaper der Oljefondet er investert. Om du skal oppsummere – hva er hovedbudskapet til Norges Bank?

– At alle inveseringer bør innrammes av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, sier spesialrapportøren.

Lawlor har hatt møter med Oljefondet flere ganger, og forteller at hun for et par år siden uttrykte at «menneskerettighetsforsvarere» burde inkluderes i fondets etikkrammeverk.

– Det var et stort framskritt da dette ble inkludert i fondets forventningsdokument. Men en policy på et stykke papir er tydeligvis ikke nok. Så budskapet mitt er fortsatt at dette må implementeres bedre i forvaltningen av fondet. Dersom jeg flagger at selskaper bidrar til menneskerettighetsbrudd, viser det at Oljefond-modellen ikke er god nok.

Panorama har forelagt kritikken i denne saken til Statens pensjonsfond utland – Oljefondet. Ingen fra SPU vil svare på kritikken, men kommunikasjonsavdelingen viser til tidligere svar til Panorama om Rio Tinto-investeringen og en planlagt eierskapsdialog med selskapet.