
De fattigste barna bor ikke i de fattigste landene
En milliard barn vokser opp i urbane strøk. Det er tøffe levekår - ofte uten tilbud om utdanning og helsetjenester.
Årets rapport State of the World’s Children 2012 fra FNs barnefond (Unicef) har fokus på barn som bor i byer. Selv om byene i verden som regel byr på større utdanningsmuligheter og sosiale tilbud, øker tallet på underernærte og fattige barn raskere i byer enn på landsbygda.
Unicef påpeker at en tredjedel av barna som blir født i byer ikke blir registret av offentlige myndigheter ved fødselen.
- Disse barna havner ”under radaren” og dermed utenfor skoletilbud, helsetilbud, beskyttelse og andre tjenester som er helt nødvendige for at de skal kunne overleve og utvikle seg, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Unicef Norge.
Rapporten er dyster lesing:
- Barn utgjør 60 prosent av veksten i urbane strøk rundt om i verden. Innen 2050 vil sju av 10 personer bo i byer og storsteder.
- Barn som bor i slumområder er de som oftest ikke går på skole.
- Flere titalls barn lever på gaten hvor de er ekstra utsatt for vold og utnyttelse.
- Så mange som 215 millioner jenter og gutter er tvunget til å arbeide for å overleve, mer enn halvparten av disse i helsefarlige jobber.
- De fattigste barna bor ikke nødvendigvis i de fattigste landene.
- I mellominntektsland, hvor forskjellen mellom fattig og rik er svært store, er utjevning av sosiale forskjeller utslagsgivende for at barn skal få tilgang til utdanning, en gode som har vært forbeholdt middelklassen og de rike, sier Apeland.
Rapporten understreker hvor viktig det er å ha barn i fokus når urbane strøk planlegges eller videre utvikles – de har helt spesielle krav på skoletilbud, helsetjenester og beskyttelse.