Mediesikkerhet avgjørende i krisesituasjoner

Det er ikke lenger nok bare å lære opp journalister. Slik var mediabistand før i tiden. Men nå må bistanden i tillegg sikre at bruk av mobil, datamaskin og internett ikke setter journalistkilder, eller lokale hjelpearbeidere i fare. Sosiale medier og ny teknologi tas i bruk i nødhjelpskriser for å styrke hjelpearbeidet, gi lokalbefolkningen informasjon og en mulighet til å påvirke sin egen situasjon. Men det har sine fallgruver.

I Syria har krigen ikke bare dreid seg om våpen og hjelpeorganisasjoners logistikk for å hjelpe sårede og flykninger. Det utkjempes også en kyberkrig der Assad-regimet bruker teknologi både for å oppspore opposisjonelle og angripe journalister, men også for å infisere mobiltelefoner og datamaskiner med spion-programmer som kan hente ut adresselister, dokumenter, registrere hva folk skriver og følge med dem på videokameraet på skjermen. Også pc-ene til hjelpearbeidere er blitt angrepet, ifølge Bloomberg Businessweek.

Veiskille

Jun Matsushita, lederen for teknologi og innovasjon i Internews Europe har en nøkkelrolle i den moderne mediabistand. Internews Europe er en internasjonal utviklingsorganisasjon som støtter uavhengige medier og informasjonsfrihet. Organisasjonen har nå knyttet til seg en rekke teknospesialister, alt fra programmerere til spesialister i datasikkerhet.

– Vi står ved den nye teknologiens veiskille og må forsøke å forstå hvor utviklingen går, sier Jun Matsushita til Bistandsaktuelt. For å få til dette samarbeider Internews med en rekke selskaper for å utvikle app’er og programmer som kan brukes både av journalister og hjelpearbeidere.

– Sikkerhet er stadig viktigere. Journalister i sensitive områder vet at de skal være forsiktig med ikke å avsløre sine kontakter ved å møte dem på offentlige steder. Like stor forsiktighet må nå vises ved bruk av moderne kommunikasjonsutstyr. Folk må lære å bruke kryptering, sier Matsushita. På samme måte må man ta forhåndsregler hvis man vil for eksempel skal bruke sosiale medier for å få vanlige folk til å rapportere om korrupsjon.

Beskyttelse

– Uten sikkerhetstiltak kan slike kanaler lett sette varslerne i fare. I mange land har myndighetene tilgang til sms- og internettloggene, sier Matsushita. I arbeidet med å hjelpe journalister og vanlige borgere unngå sensur og overvåking er Internews nødt til å være på forskudd, noe som gjør at de nå bygger opp et nytt teknologisenter i London og Paris.

Utviklingsdirektøren i Internews Europe, Daniel Bruce, påpeker at stadig flere, og spesielt den yngre generasjonen i Afrika, har mobiltelefonen som sin viktigste informasjonskilde og redskap. Organisasjonen forsøker å lære de tradisjonelle mediehusene hvordan dette kan brukes på en positiv måte. Teknologiske endringer gjør at folk vil ansvarliggjøre de som har makt.

– Det er viktig å gi unge mobilbrukere makt til å påvirke, og skape toveis-kommunikasjon, sier Bruce. Det kan dreie seg om å bygge mobil applikasjoner slik at folk kan melde fra om ventetid på det lokale sykehuset, eller om stadig trafikkork i Abidjan i Elfenbenskysten. Han innrømmer at en fare med sosiale medier er at det kan bidra til ryktespredning. I flyktningleirene i Tsjad ble det spredt rykter om at legene fra hjelpeorganisasjoner drepte kvinner under fødsel. Bakgrunnen var at noen hadde hørt at de utførte keisersnitt, uten at de visste hva det var. I en slik situasjon er det viktig at hjelpearbeidere både kan snappe opp ryktet og gi et tilsvar som når ut til de som må høre det. På samme måte var det i Haiti at folk sendte sms’er til radiostasjoner om at de ikke forstod hvordan systemet med matkuponger for å få matvarehjelp fungerte. Det førte til at hjelpeorganisasjonen måtte gjøre systemet mer forståelig.

Kvalitetssikring

Et av prosjektene til Internews Europe er et system for verifisering, kvalitetssikring av meldinger på sosiale medier. Redaktører krever at informasjon de legger ut har dato, kilde, sted og kontekst, slik at det kan ettergås.

Nylig ble Internews Europe sammen med BBC Media Action, International Media Support og Thomson Reuters Foundation del av den britiske regjeringens hurtigrespons gruppe ved store katastrofer. De skal sørge for å støtte lokale medier og sørge for at informasjon når de trengende og at stemmene til de som berøres også blir hørt. Alt innen 72 timer.

Beredskapspakken inneholder:

• Et e-læringsprogram for hjelpearbeidere der målet er at de skal forstå og velge ulike kanaler for å fremme to-veis-kommunikasjon i et kriseområde.
• En analyse av medielandskapet i 20 områder som ofte rammes av katastrofer: hvilken radiostasjoner eller aviser er på plass, utbredelse av mobildekning, hvilke medier kan man stole på, hva slag formelle og uformelle kommunikasjonskanaler bruker folk.
• Fast og utprøvde budskap om alt fra kolera, seksualisert vold til vaksinasjoner. 
• Nødhjelpsutstyr for media for å få en kommunikasjonsoperasjon i gang: Utstyret til en mobil nyhetsredaksjon, med opptakere, videoutstyr, redigeringsverktøy og en bærbar datamaskin som får plass i en ryggsekk. Det kan også være behov for produksjons- og kringkastingsutstyr.