Skepsis til omlegging

Synspunktene framkom under stormøtet mellom bistandsmyndigheter og norsk næringsliv i Oslo 15. februar, der utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson presenterte regjeringens nye strategi for støtte til næringsutvikling i sør.
Et sentralt punkt i den nye strategien er nedtrapping av de såkalte «blandede kreditter» til fordel for mer satsing på investeringer og låneordninger. Statsråden understreket at den viktigste årsaken til å trappe ned på blandede kreditter var at disse førte til overprising fra leverandørens side.
- Prisen kan bli opptil 50 prosent høyere hos dem som benyttet slike finansieringsordninger sammenlignet med konkurrenter, sa hun og viste til en leveranse av svenske lastebiler til Zimbabwe.
Regjeringen går nå inn for en avbinding av næringslivsordningene, slik at disse ikke lenger skal være bundet opp til leveranser av varer og tjenester fra giverlandet. Zimbabwe, Uganda og Mosambik ble plukket ut som såkalte pilotland for den nye norske strategien for næringsutvikling, men Zimbabwe er senere strøket av listen på grunn av menneskerettighetsbrudd.

Misjonær for avbinding. Per Andreas Vogt, administrerende direktør i Norges Eksportråd stilte spørsmål om den nye strategien innebærer at Norge aleine er i ferd med å påta seg en rolle som det han kalte misjonær for «avbinding» - det vil si at Norge går ensom i spissen for å løsne på mottakerlands forpliktelser i forhold til å kjøpe varer og tjenester fra giverlandets næringsliv.
Han spurte også etter visdommen i en strategi, som etter hans oppfatning, var basert på at norske etableringer i utviklingsland skulle skje direkte gjennom investeringer og ikke via først eksport og deretter investeringer, slik det har vært vanlig til nå.

Avbinding og langsiktighet. Einar Risa, tidligere statssekretær og nå partner i Management & Finance AS, var kritisk til effekten av en avbinding av næringslivsordningene.
- Det er en klar motsetning mellom avbinding og utvikling. Næringslivet kan ikke hoppe fra kontrakt til kontrakt, men er klart avhengig av en langsiktig binding, sa han.
Til dette svarte utviklingssministeren at bildet av langsiktighet var svært avhengig av hvilken side av bordet man sitter på.
- Er man mottaker, kan man lettere komme i den situasjonen at man skal forholde seg til et førtitalls ulike strategier fra ulike givere som alle har sine krav i forhold til rutiner, reservedeler, osv. Poenget er at utviklingslandene selv må komme i førersetet for å styre dette, svarte ministeren.

Investeringer bedre. Hilde Frafjord Johnson understreket sterkt at i framtida skulle mer norske midler brukes til investeringer i sør framfor til subsidier av norsk næringsliv.
Under en pressekonferanse utdypet hun dette med å si at det var kommet svært få arbeidsplasser i utviklingsland ut av støtte til norsk eksport. Hensikten med den nye strategien var nettopp å oppnå det motsatte. Investeringer var i en slik sammenheng en bedre metode for å få til lokal sysselsetting, mente hun.
I debatten som fulgte var det noen innlegg for fortsatt satsing på blandede kreditter. Leder av NHOs internasjonale avdeling, Jon Vea, uttrykte stor glede over at regjeringen nå har sagt de vil evaluere denne formen for bistand - og ikke bare helle barnet ut med badevannet - slik det ble antydet i de første forslagene til den nye strategien.
Et annet nytt forslag som regjeringen har utviklet i de seineste uker, er å forsterke støtten til små og mellomstore bedrifter. Særlig gjelder det innenfor faglig bistand og kredittordninger. Under debatten understreket Hilde Frafjord Johnson at rammebevilgninger passet dårlig i denne sammenhengen.

Advarsel mot østeuropeere. Det virkelig store engasjementet i debatten kom i forhold til å få rettet norsk bistand til næringsliv mer inn mot forprosjekter. Flere tok til orde for å sikre risiko særlig i tidlige faser og at «norske» krav til kvalitet bør innarbeides når utviklingsland ber om internasjonale anbud.
- Skal man kjøpe fritt er det klart at østeuropeere kan levere til en mye lavere pris enn hva vi kan. De har ingen arbeidsmiljølov og kan lette putte tjue mann på brakka. Jeg håper virkelig ikke at det går i denne retningen, sa Jakob Storaas, viseadministrerende direktør i Interconsult International AS (og tidligere NORAD-ansatt).
Bistandsministeren svarte at hun var tilhenger av at krav til helse, miljø og sikkerhet skulle legges inn i anbudene, og at dette var veien å gå framfor subsidier.
Under pressekonferansen noe seinere ble hun spurt om ikke slike krav kunne føre til en ny form for kondisjonalitet (betingelser) fra givernes side. - Det må bli opp til landene sjøl å eventuelt legge inn slike krav i anbudsdokumentene, sa Frafjord Johnson.

Passer ikke på sine egne. Næringslivet er også skeptisk til norske myndigheters iver etter å satse på systemet med internasjonale anbud (international bidding) for kontrakter i utviklingsland.
- Selv om myndighetene ofte hevder noe annet, er Norge et av de få giverland som anvender internasjonale anbud, sa Terje Venold som leder NHOs etikkutvalg og er konsernsjef i Veidekke ASA. Av firmaets årsomsetning på 5,7 milliarder kroner kommer 400 millioner fra Afrika, særlig Tanzania og Zambia.
- All erfaring viser at vi som norsk bedrift har store problemer med komme i betraktning når det gjelder prosjekter finansierte av bistand fra andre land. Praksis fra danske, italienske, japanske og franske myndigheter, for å nevne noen, viser at de prefererer egne lands bedrifter, sa han.
Venold kritiserte blant annet Verdensbanken for å ha et ekstremt fokus på pris framfor kvalitet.
- Derfor har vi også sluttet å konkurrere om prosjekter finansiert via Verdensbanken. De krever kostnadskutt som er helt urealistiske i forhold til kvalitet vi leverer, sa Veidekke-direktøren.