Sør-Asia hjelper seg selv

Inntrykket etter to uker i flomområdene i Bangladesh og Nepal er at myndighetene har god kontroll over situasjonen og at nødhjelpsoperasjonen blir utført med stor grad av profesjonalitet og effektivitet. Hundretusener av mennesker som har mistet sine hjem og eiendeler mottar livsviktig hjelp. Målet er at de skal klare seg igjennom den mest kritiske fasen under og like etter flommen.
I motsetning til hva internasjonal presse har rapportert er årets flom ikke «den største flom i manns minne». Snarere er dette - i bangladeshisk sammenheng - en flom litt større enn gjennomsnittet og langt under omfanget fra 2004 da landet virkelig hadde en «storflom». Det fastslår en rekke eksperter vi snakker med.
Likevel er nøden stor: Om lag 10 millioner mennesker i Bangladesh er berørt av flommen, rundt 800.000 har fått sine hus helt eller delvis ødelagt og om lag 500 mennesker har mistet livet som følge av drukning, slangebitt, sykdom og andre årsaker. Skadene på avlinger er store og vil føre til en vanskelig periode de kommende par-tre månedene inntil bøndene igjen kan plante ris, mais og hvete. Tilsvarende har mange også mistet husdyr og mange fabrikker har måttet stenge som følge av vann i fabrikklokalene eller skadet utstyr.

Ingen appell. Bangladesh har ennå ikke gått ut med noen appell om utenlandsk bistand. Observatører viser til at myndighetene ser på monsun-flommen som «et årlig plagsomt naturfenomen» som de klarer å takle rimelig greit, at økonomien i landet er i jevn vekst og at det dessuten er en tradisjon i landet for ikke å tigge penger fra Vesten i utide.
Utenlandske bilaterale givere har så langt bare bidratt med beskjedne pengebeløp. USA har eksempelvis kun bevilget 135.000 dollar (om lag 800.000 kroner), mens Norge har bevilget 15 millioner kroner til sammen til flomofrene i Nepal og Bangladesh. Land som Storbritannia og Tyskland har også kun kommet med løfter om små beløp i humanitær bistand. Unntaket blant de bilaterale giverne er Saudi-Arabia, som har lovet å bidra med 50 millioner dollar (om lag 300 millioner kroner) til de nødstedte i det muslimske broderlandet.
FNs bidrag - gjennom World Food Programme og Unicef - er også begrenset i omfang sammenlignet med de nasjonale hjelpeprogrammene.
- Regjeringen har vist at den har en god evne til å takle dette på egenhånd. Fra vår side er det kun snakk om å supplere, å fylle inn i noen tomrom der det skulle være nødvendig, sier WFPs landdirektør amerikaneren Douglas Broderick.

Desentralisert nettverk. Det er en svært stor nødhjelpsoperasjon med hundretusener av mennesker involvert både hos bangladeshiske myndigheter og organisasjoner. Operasjonen samordnes gjennom naturkatastrofekomiteer på alle nivåer - fra nasjonalt nivå via distrikt- og subdistrict-nivå til komiteer i hver landsby («union»). Disse har igjen ansvar for å sikre at desentraliserte lagre med matvarer og annen nødhjelp er på plass allerede før flommen.
- Det er et kjempestort, desentralisert nettverk, og det er allerede i gang med arbeidet sitt før den årlige flommen setter inn. Nødhjelpsoperasjonen blir utført på en god måte, særlig fra myndighetenes side, sier briten John McHarris, WFP-rådgiver på naturkatastrofer.
Også ulike lokale og internasjonale frivillige organisasjoner vi snakker med gir myndighetene ros for innsatsen. Det samme gjør Comprehensive Disaster Management Programme (CDMP), et organ som har til oppgave å hjelpe Bangladesh til ytterligere kompetansebygging rundt naturkatastrofeforberedelser og -nødhjelp.
- Vi har sett en klar forbedring fra i fjor på distriktsnivå. Myndighetenes representanter har vært mer aktive i forkant, og hæren har støttet dem på en god måte, sier sjefrådgiver Ian Rector i CDMP.

Mindre detaljstyring. Rector mener at den nye militærstøttede overgangsregjeringen har hatt en positiv innflytelse så langt gjennom et sterkt fokus på anti-korrupsjon, gjennomsiktighet og effektivitet på hvert eneste nivå i statsadministrasjonen. Hans bangladeshiske kollega Aslam Alam deler inntrykket av at overgangregjeringen har vært et positivt bidrag til nødhjelpsarbeidet. - Regjeringen er blitt dyktigere til å delegere ansvar til distriktene. Tidligere var det mer detaljstyring fra sentralt hold, sier han.
Lokale utviklingsorganisasjoner som skal dele ut nødhjelp med støtte fra myndighetene har på forhånd søkt om godkjennelse til å delta - en såkalt prekvalifiseringsrunde. Erfaring fra annet utviklingsarbeid ute i distriktene er som oftest en forutsetning for å få delta.

Verdens største. Blant de store og erfarne organisasjonene er den norskstøttede utviklingsorganisasjonen BRAC. Organisasjonen er internasjonalt kjent som «verdens største ikke-statlige hjelpeorganisasjon» og har hovedkontor i en tyveetasjers «skyskraper» i sentrum av Dhaka. Også i nødhjelpsoperasjonen for flomofrene er denne organisasjonen en gigant.
- Våre hjelpesendinger vil nå ut til 50 prosent av de som er berørt av flommen. Den øvrige halvparten vil bli dekket av myndighetene og andre hjelpeorganisasjoner, sier Tapan Kumran Brahman som er regionsjef med ansvar for naturkatastrofer.
Det finnes ikke et eneste distrikt eller «subdistrict» i hele Bangladesh der denne organisasjonen ikke har en tilstedeværelse. Selv hevder organisasjonen å være 80 prosent selvfinansierende - med solide inntekter fra ulike typer kommersiell virksomhet, blant annet fra egen bankdrift.
- Vi har 50.000 ansatte i den regulære virksomheten. Dessuten har vi 55.000 som er ansatt i ulike typer programaktivitet. Disse aktiviserer vi også i nødhjelp når det er nødvendig, forteller BRAC-representanten.

Båt over rismarkene. Vi følger organisasjonen til distriktet Manikganj, der elvene Padma (lokalt navn for Ganges, red.anm.) og Jamuna har gått over sine bredder og skylt enorme mengder brunt elvevann ut over rismarkene. Ifølge myndighetene er mer enn 1 million mennesker i dette distriktet berørt og drøyt 50.000 hus er helt eller delvis ødelagt av flomvannet. Avlingsskadene anslås til om lag 400 millioner kroner.
Den siste kilometeren over jordene er vi nødt til å ta båt for å nå fram til «strandede» flomofre i to hardt rammede landsbyer. De aller fleste av de flomrammede har allerede tidligere mottatt nødhjelp fra myndighetene i form av en sekk med ris, linser, vannrensetabletter og annet, som er blitt utdelt ved sentrale offentlige tilfluktsrom noen kilometer unna. Nå supplerer BRACs bistandsarbeidere med næringsrik proteinkjeks, vannrensetabletter og medisin til de som trenger det.
Det har bare gått om lag ti dager siden flommen rammet. Likevel har mange barnefamilier allerede begynt å vende tilbake til sine hjem i landsbyene Boali og Dubraganga, etter å ha holdt til hos slektninger, under presenninger langs veien eller i offentlige tilfluktsrom. De har tiårs erfaring fra flom og er hvert eneste år nødt til å tilpasse seg en hverdag av vann, gjørme og skader på egen eiendom.
- Vi bygger opp sengene våre med murstein under sengebeina, forteller en kvinne.
- Mannen min har laget et stillas av bambus der vi holder til det meste av tida, forteller en annen.
- Folks egen erfaring fra mange år med flom, deres tilpasningsevne og lokale nettverk er den viktigste garantien for at de skal kunne overleve en slik krisesituasjon. Vår nødhjelp er bare et supplement til dette, sier den erfarne nødhjelperen Tapan Kumran Brahman i BRAC.
- Viktigst av alt er at vi har en befolkning der alle er eksperter på å overleve under ekstreme værforhold. De har utholdenhet og styrke og lar seg ikke knekke av naturens luner, sier Tarik-ul-Islam, sjefrådgiver i UNDP.

Røde Kors i hovedrolle. I Nepal er det Nepals Røde Kors som spiller hovedrollen i hjelpearbeidet. Her har myndighetene valgt å overlate så godt som hele det utøvende arbeidet til denne hjelpeorganisasjonen. Den nasjonale Røde Kors-organisasjonen i landet har da også et imponerende nettverk: Om lag en million frivillige medarbeidere - tilsvarende 5 prosent av befolkningen - over hele landet er med i nødhjelpsoperasjonen.
På forhånd er det gjennomført opplæring av lokalbefolkningen i 27 flomutsatte distrikter med sikte på å redusere risiko og å være godt forberedt på å takle vannets herjinger. Organisasjonen har også ansvaret for 25 nødhjelpslagre som er plassert på strategiske steder rundt om i landet.
Norske Redd Barna kanaliserer sin bistand til flomofrene gjennom Nepals Røde Kors. - Vi har et svært godt inntrykk av denne organisasjonens innsats og samarbeidet mellom dem og myndighetene, sier norske Redd Barnas stedlige representant Gunnar Andersen.