Riek Machar er ikke blitt sett i Juba siden flyktet fra kamphandlinger tidligere i jula. Nå skal han ha fått sparken som visepresident.

Sør-Sudan: Sparket visepresidenten

Sparkingen av Riek Machar og utnevnelsen av en ny visepresident er resultat av en maktkamp blant opprørerne i Sør-Sudan, mener forsker Øystein Rolandsen i PRIO. Han kaller Taban Deng "en opportunist som ser muligheten til å fremme sin egen posisjon". Tilgang til oljepenger er en viktig forklaring.

Publisert

– Gjennom å gjøre Taban Deng til visepresident har Salva Kiirs regjering klart å kjøre en kile inn mellom de ulike opposisjonsgruppene, som fram til nå har stått samlet bak Riek Machar, sier Rolandsen.

Han mener at splittelsen på kort sikt vil styrke myndighetssiden i konflikten.

– På lengre sikt er det fare for at store områder i utkantstrøk faller utenfor enhver form for kontroll, slik vi har sett i Somalia og, i de senere år, i Darfur, sier han.

Machar er ikke blitt sett offentlig i Sør-Sudan hovedstad Juba siden tidlig i juli. Han forlot hovedstaden etter at det brøt ut harde kamper mellom styrker lojale til henholdsvis Machar og president Kiir. Over 300 mennesker ble drept i kampene, blant dem medlemmer av Machars livgarde.

– Det er ikke noe poeng å komme tilbake for å bli drept, uttalte en talsmann for Machar for få dager siden.

Tom statskasse

Nå har altså presidenten avsatt sin erkerival Machar og utnevnt general Taban Deng til visepresident. Han er også nuer, samme etniske gruppe som Machar. Da borgerkrigen startet i 2013 ble personkonflikten mellom Machar og Kiir viet mye oppmerksomhet.

Ekspert på Sør-Sudan og forsker ved Institutt for fredsforskning i Oslo Øystein H. Rolandsen har fulgt situasjonen i landet tett i mange år. Han mener den personlige motsetningen mellom de to har fått for mye oppmerksomhet i forsøket på å forklare den politiske utviklingen i Sør-Sudan.

– Det er mer grunnleggende faktorer som spiller inn, særlig den økonomiske situasjonen, sier han.

Maktkamp

Rolandsen mener at utnevnelsen av Taban Deng er et resultat av en maktkamp blant opprørerne i Sør-Sudan. Den nye visepresidenten har skiftet side flere ganger i løpet av sin karriere. I en lengre periode jobbet han nært med Salva Kiirs fraksjon og styrte delstaten Bentiu med hard hånd. Tidlig i 2013 ble han avsatt og slo seg da sammen med Riek Machar.

Da den siste borgerkrigen brøt ut, ble Taban leder for opprørernes forhandlingsdelegasjon. Han kom til Juba i januar for å berede grunnen for Riek Machars tilbakekomst i april og dannelsen av samlingsregjeringen.

– Mye tyder på at Salva Kiir og opprørernes forhandlingsleder har funnet tonen i perioden Taban har vært i Juba. Han er en opportunist og ser nå muligheten til å fremme sin egen posisjon. Deng er en krigsherre med maktbase i de oljeproduserende områdene i grenseområdet mellom Sudan og Sør-Sudan.

Rolandsen mener Salva Kiirs strategi er at myndighetene skal få full kontroll over disse områdene. Da kan oljeproduksjonen foregå uforstyrret og staten får sårt tiltrengte inntekter.

– Foreløpig ser det imidlertid ut til at opprørerne i disse områdene forblir lojale til Riek, forklarer Rolandsen.

Slutten på fredsavtalen

Forskeren mener at utnevnelsen av Taban er nok en spiker i kisten for fredsavtalen som ble inngått i fjor. Han viser til den siste uttalelsen fra FN som sier at dette er brudd på avtalen. Det som skjer videre avhenger av hvor mange av krigsherrene som støtter Taban og hvor mange som forblir lojale til Machar.

Taban har gått bort fra et viktig krav fra opprørene om at regjeringshæren og opprørshæren skulle holdes adskilt og gradvis reintegreres over en 18-månedersperiode. Nå sier Taban at sammenslåingen kan skje umiddelbart. Dette er trolig svært upopulært blant opprørsgeneralene.

– At Taban Deng er såpass egenrådig er også et tegn på oppløsningstendensen man ser på begge sider av denne konflikten. Taban er trolig ikke sterk nok til å samle opposisjonen bak seg, og vi kan forvente at Riek fortsetter å ha mange støttespillere. Andre vil operere uavhengig uten tilknytning til noen fraksjoner, sier Rolandsen.

Løse allianser

PRIO-forskeren påpeker at Machar personlig ikke har en sterk militær maktbase og at han er avhengig av støtte fra ulike krigsherrer. Om de forlater ham til fordel for den nye visepresidenten har han lite å slå tilbake med. Machar har allerede uttalt at han anser Tabans utnevnelse som et kupp og et brudd på fredsavtalen.

– I Sør-Sudan er alliansene mellom ulike fraksjoner og krigsherrer løse. Akkurat hvordan dette ville utvikle seg videre er vanskelig å forutsi, sier Rolandsen.

Powered by Labrador CMS