Sterk uenighet om madrasaer

- Hvordan kan det å få sekulære fag inn i skolehverdagen på koranskolene, bidra til å styrke Taliban? spør Norges tidligere ambassadør i Pakistan Janis Bjørn Kanavin.
- Jeg kan ikke se at norske myndigheter på noen måte styrker Taliban når vi får sekulære fag som lesing, skriving og regning inn i koranskolene, sier Kanavin som var Norges øverste embetsmann i Pakistan i drøyt fire år fram til juli 2007.
Og han har vanskelig for å slippe taket i dette sammensatte og fargerike landet.
- Jo nærmere du kommer en virkelighet, jo mer fargerik blir den. Problemet med rapporten fra International Crisis Group (omtalt i Bistandsaktuelt 7/2007) er at den ikke får fram fargene, men slår fast at fordi noen koranskoler utgjør et problem, så er alle koranskoler problematiske, sier Kanavin.
Den tidligere ambassadøren mener at dimensjonen om hva religion betyr for folks dagligliv i Pakistan er spesielt interessant - særlig med tanke på sikkerhetspolitikk og kampen mot terror.
- For å forstå potensielle sikkerhetspolitiske farer er det viktig å skjønne det pakistanske samfunnet. Koranskolene er nettopp en slik inngang til forståelse og mulighet for å påvirke og drive reformarbeid, sier Kanavin.

For svevende for Frp. Norges støtte til koranskoler i Nord-Vest-provinsen i Pakistan har vakt politisk oppsikt her hjemme. Både Frp, Venstre og Høyre har uttalt seg negativt til den norske støtten på om lag 6 millioner kroner.
- Vi ønsker en bekreftelse på at ingen av skolene som Norge støtter er fanatiske ekstremistskoler, sier utenrikspolitisk talsmann i Frp, Morten Høglund.
Frp vil ta opp saken, enten i forbindelse med budsjettforhandlingene, eller ved en direkte henvendelse til utviklingsminister Erik Solheim.
- Det som er blitt sagt så langt i debatten om at norske myndigheter håper, mener og tror på resultater - men uten at de kan gi garantier - blir for svevende for oss. Vi spør oss derfor om man i stedet burde gi støtte gjennom andre kanaler enn koranskoler, sier Høglund.
Frps utenrikspolitiske talsmann innrømmer at det å drive bistandsarbeid i et samfunn så forskjellig fra det norske, er vanskelig.
- Ja, jeg skjønner at dette er vanskelig. Men vi må være trygge på at midlene ikke tilflyter grupper som Norge ikke ønsker å være bekjent av. Derfor er det viktig med en debatt der vi kan vurdere støtten og se om den bør fortsette eller gjøres på en annen måte, sier Høglund.

Vurdere alternative miljøer. Professor i sosialantropologi, Unni Wikan, er sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler i Nord-Vest-provinsen.
- Dette er fundamentalistiske indoktringeringsanstalter. Nord-Vest-provinsen er stokk fundamentalistisk. Ved å støtte disse koranskolene bygger man opp under fundamentalistiske lærere, og gir dem en sterkere posisjon, sier Wikan.
Hun mener at norske myndigheter burde lytte til den kjente, pakistanske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Asma Jahangir.
- Da jeg traff henne på en konferanse for noen år siden, var hun sterkt kritisk til at Norge støtter koranskoler. Hun sa da at ledelsen ved madrasaene etter hennes mening gir inntrykk av å være mer moderate for å få pengestøtte, mens de fleste i virkeligheten er fundamentalister. Jeg regner Jahangir som svært kunnskapsrik, og mener Norge burde se seg om etter alternative miljøer å støtte, sier Wikan.

Uklare hensikter. Forsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI), Karin Ask, synes det så langt i debatten har vært uklart hva som er Norges hensikt med å støtte koranskolene: Utdanning eller dialog.
- Hvis målet er å reformere madrasaene, så er det etter min mening en bra målsetting, sier Ask.
Er målsettingen dialog, synes hun det derimot er mer problematisk.
- I Pakistan skal det etter planen være valg til nasjonal- og provinsforsamling ved årsskiftet. Mye står på spill, og vi har sett en sterk økning av aksjoner og kritikk av den politiske linjen til pakistanske, føderale myndigheter. Madrasaene i Nord-Vest-provinsen har kommet i søkelyset på grunn av aksjoner med selvmordsbombere og hvor militante grupper har tatt pakistanske soldater til fange. Mye tyder på at høyesterett vil godkjenne gjenvalget av president Musharraf. Vi kan forvente at han vil fortsette sin politikk for et moderat islam, og da vil norsk støtte til reformering av madrasaene være viktig. Hvis målet fra norsk side var å tilby barn i madrasaene sekulære fag, virker det rart å slippe den målsettingen, sier Ask.
Også Ask legger vekt på at Nord-Vest-provinsen er et svært vanskelig område å jobbe i.
- Det er et hett område som stiller store krav til norske myndigheter. Jeg mener at det å trekke seg ut ikke er noen god løsning. I stedet må en følge opp og evaluere underveis, samt ha en grundig evaluering i etterkant for å se hva støtten har ført til, sier Ask.

Naivt? Støtten til koranskolene skaper ikke bare debatt her hjemme. Også i Pakistan er skolene omstridte.
- Ja, selv pakistanske myndigheter er uenige seg imellom. Det ene ytterpunktet står landets utdanningsminister for. Han mener at madrasaene er en uting som det ikke er behov for i et moderne samfunn. Da jeg var ambassadør sa han rett ut at han mente at både jeg og Pakistans president Musharraf var naive i forhold til koranskolene, sier Kanavin.
I et land hvor kun 40 prosent av skolene er offentlige, velger mange pakistanske foreldre å sende barna sine til private skoler og religiøse skoler, såkalte madrasaer. Av en befolkning på om lag 160 millioner mennesker, går én til halvannen million barn på koranskoler.
- Dette er med andre ord en relativt sett liten gruppe. Å skulle se på disse barna som en potensiell trussel, gir ikke mening. Her er det en potensiell ressurs, og ikke bare et problem. Oppnår man å gi flere sekulære fag til disse ungene, så styrker man grunnskoleutdanningen i Pakistan. Dette er det den norske støtten i Nord-Vest-provinen går ut på, forklarer Kanavin.

Normale skoler. Han får full støtte av forsker og rådgiver ved LINS (Centre for International Education), Kees van den Bosch. Han kjenner godt det norskstøttede utdanningsprosjektet i Nord-Vest-provinsen, Basic education Improvement Programme (BEIP), som han var i Pakistan for å evaluere i april/mai i år. Van den Bosch mener mye av den informasjonen som er kommet fram i media omkring koranskolene som potensielle utklekkingsanstalter for jihad-soldater, er helt feil.
- Det er som å si at norske, religiøse skoler utdanner korsfarere. Madrasaene er normale skoler som pakistanske foreldre mer enn gjerne sender ungene sine til fordi de mener at disse skolene kan gi barna en bedre utdanning enn det offentlige skolesystemet, sier van den Bosch.
Han mener det er viktig å vite at det offentlige, pakistanske utdanningssystemet har store ressursmangler - både når det gjelder skolering av lærere, lærebøker og kvalitet på skolebygninger.
- BEIP-programmet skal bedre grunnskoleutdanningen i det offentlige skolesystemet, først og fremst ved å gi etterutdanning til lærere. Så langt har for eksempel 27 000 rektorer i grunnskolen fått opplæring i skoleledelse, og det er blitt bygd hundrevis av læringssentre for lærere. Som en liten del av programmet ønsket man å sikre bedre utdanning også i madrasaene. Disse skolene er der, enten man liker det eller ikke, sier van den Bosch.
De sentrale myndighetene har nå sendt ut brev til koranskolene i Nord-Vest-provinsen, og spurt hvilke av skolene som mener at de har behov for å få utbedret vann- og sanitærforhold, som trenger lærebøker eller som ønsker at lærerne skal få én ukes etterutdanning.

Tett oppfølging. Et spørsmål som den politiske opposisjonen har vært opptatt av i debatten om koranskolene, er om norske myndigheter har tilstrekkelig kontroll med hvem som mottar støtten. Van den Bosch mener BEIP-prosjektet blir fulgt svært tett.
- Ja, det er nesten for mye. Programmet er årlig blitt evaluert av utenforstående institusjoner som LINS. Minst hver tredje måned har den norske ambassaden møter og kontakt med pakistanske provinsmyndigheter. Etter å ha jobbet over 30 år med bistand vil jeg si at oppfølgingen i dette prosjektet er svært tett - nesten i overkant, sier van den Bosch.
Han legger likevel ikke skjul på at det å jobbe i den pakistanske Nord-Vest-provinsen er utfordrende, og at man må vite hvilke krefter man støtter.
- I Pakistan er det om lag 300 skoler som er opplæringsanstalter for potensielle jihad-soldater. Alle vet hvem de er, og hvor de er. FN har laget en liste over godkjente frivillige organisasjoner, og organisasjoner som er svartelistet fordi de støtter Jihad («hellig krig», red.anm.). Likevel er det komplisert, og man kan aldri være 100 prosent sikker. Men er ikke det hva bistand handler om? Å få til forandringer for å skape en bedre framtid? Slike endringer er sjelden risikofrie, mener van den Bosch.

Demokratiske fundamentalister. Eks-ambassadør Janis Bjørn Kanavin kan heller ikke gå 100 prosent god for at norsk støtte ikke tas til inntekt for miljøer som anses som farlige.
- Koranskolene har sine egne sammenslutninger, fem såkalte Wafaq'uer. Fire av disse er sunnimuslimske, én er shiamuslimsk. 80 prosent av alle pakistanere er sunnimuslimer, og de fleste av dem tilhører den folkelige, islamske retningen - såkalte Barelwi. En annen og mer fundamentalistisk og pietistisk retning kalles Deobandi. Bortimot to tredeler av alle koranskoler er Deobandi. Innenfor Deobandi må man igjen skille mellom ortodokse og radikale fundamentalister - med alt som det innebærer. Fundamentalistene har på mange måter tatt kontroll over koranskolene, sier Kanavin.
Han mener én av Pakistans store utfordringer framover er kampen mellom de demokratiske, fundamentalistiske miljøene og de udemokratiske.
- Regjeringskoalisjonen i nord-Vest-provinsen består av to fundamentalistiske partier som i prinsippet stiller opp for demokratiet. De mørkste kreftene er anti-demokratiske, som bruker vold og terror. Den norske bredden i engasjementet har gitt oss tillit. Det gjør at vi også kan ta opp betente spørsmål. Jeg tror derfor man når lenger ved å bevisstgjøre og ansvarliggjøre disse miljøene, som også tar avstand fra de mørkeste kreftene, framfor å vende dem ryggen, sier Kanavin.