Strategier uten kvinnevinkel?

- Med «mainstreaming» som mantra blir det for lite fokus på de problemene som flertallet av fattige kvinner møter i dagliglivet, sier den danske forskeren Susanne Possing.
Possing har arbeidet med kvinnespørsmål i bistanden både i frivillige organisasjoner, på regjeringsnivå og i FN-organisasjoner og Verdensbanken. Hun deltok på et seminar i regi av NORAD i midten av mai, hvor integrering av kvinneperspektivet i bistanden sto på dagsordenen.
Possing er redd for at kvinnene drukner i integreringsdebattens «mainstream».
- De praktiske innretningene kan lett forsvinne i prat. Jeg mener det er fare for at «mainstreamingen» tar mer hensyn til idealet om likestilling, enn at den tar opp kvinnenes virkelige behov, sier hun.

Toppstyrt. Hun kritiserer fattigdomsstrategiene for å være toppstyrte og først og fremst markedsorienterte.
- Det er et bestemt lag av velutdannede kvinner som er med til å lage disse strategiene. NORAD og andre burde derfor ikke la disse strategiene alene få sette dagsorden, men sørge for å være i dialog med de kvinneorganisasjonene som har kontakt med utsatte kvinner i mottakerlandene, påpeker Possing.

Lønnsomhet. Hun setter også spørsmålstegn ved fokuset på økonomisk vekst og ved at satsingen på kvinner skal begrunnes ut fra økonomisk lønnsomhet.
- Det har vist seg at denne typen vekstbasert samfunn skaper sosial nød, sier Possing.
Den danske forskeren vil ha fokuset vekk fra den mere uforpliktende «mainstreaming» og over på hva som konkret fremmer kvinners utvikling.
- Jeg savner de levende kvinnenes erfaringer. Fattige kvinner er ikke bare tause ofre. De vet, bedre enn vi, hvordan man overlever «mot alle odds». Vi må ikke bli så opptatte av å avlevere vår egen politikk at vi glemmer å lytte, sier hun.