Trøbbel for Mugabe

Da presidenten nylig feiret sin 75-årsdag, markerte han dagen med å beskylde det hvite mindretallet i Zimbabwe for å organisere en kampanje mot ham, og kom med hatske utfall mot den frie pressen, som han anklaget for å oppfordre til mytteri mot regjeringen.
Samtidig vedtok parlamentet at presidentens seks måneder gamle streikeforbud er ulovlig, fordi det strider mot retten til forsamling. Det er første gang politikerne i Zimbabwe har avvist et dekret fra Mugabe.

Krise for landreformen. Mugabe har også støtt på uventede problemer i forbindelse med gjennomføringen av den kontroversielle landreformen. Helt siden hans parti, Zimbabwe African National Union - Patriotic Front (ZANU-PF), overtok makten i 1980, har Mugabe lovet å omfordele jord fra den rike hvite minoriteten til fattige svarte familier. Like før jul kunngjorde Mugabe at 841 gårder ville bli tvangsekspropiert med det første.
Men nylig avga en domstol i Zimbabwe en kjennelse om at myndighetene ikke har fulgt lovens prosedyrer for ekspropriering. Den storstilte land-
reformen kan derfor skrumpe inn til å gjelde bare 120 storgårder som ikke har protestert på overtakelsen. Det vil i tilfelle ikke være nok til å berolige tusener av fattige landarbeidere. De er lei av å vente på at løftene om jord skal innfris.

Synkende skip. Meldingen om eksproprieringen vakte også bestyrtelse i giversamfunnet, og fikk Pengefondet til å holde tilbake 58 millioner amerikanske dollar i budsjettstøtte. Dette har igjen ført til at andre giverland har stoppet utbetalinger på til sammen 800 millioner dollar i bistand. Uten disse overføringene er Zimbabwe et synkende skip, hevder kommentatorer. Inflasjonen nærmer seg 50 prosent, og landet - som for få år siden var en av givernes favoritter - regnes nå som et av de mest ustabile i regionen.

Slår hardere ned. Samtidig som de økonomiske problemene tårner seg opp og misnøyen brer seg, slår Mugabe stadig hardere ned på kritikk av myndighetene.
Arrestasjonen av til sammen seks journalister og redaktører fra den frie pressen har skapt reaksjoner langt utover Zimbabwes grenser, særlig da det ble kjent at to av journalistene ble torturert av det militære for å oppgi kildene til en artikkel om et angivelig militærkupp mot
Mugabe. Sammen med andre giverland har Norge to ganger bedt om en uavhengig gran-skning av arrestasjonene, men så langt har presidenten avvist et slikt krav.
I stedet har Mugabe bebudet en ny medielov, som mange frykter vil ramme den frie pressen. Dette fikk landets høyesterett til offisielt å be presidenten sørge for å styre landet i henhold til grunnloven - noe som resulterte i nok et raseriutbrudd fra Mugabe.

Avventer. Den spente situasjonen har ført til en dreining av den norske bistanden, men et kutt kommer foreløpig ikke på tale. En større del av midlene skal kanaliseres gjennom uavhengige, ikke-statlige organisasjoner. Regjeringen vil kutte ut prosjekter som myndighetene i landet er ansvarlige for. Samtidig er Zimbabwe strøket av listen over pilotland for det nye samarbeidet om næringsutvikling. Norge har de siste årene gitt rundt 120 millioner kroner årlig i bilateral bistand til Zimbabwe.
- Vi har en løpende og kritisk vurdering av tilstanden, og har allerede rettet bistanden mer inn mot demokrati og menneskerettigheter, sa utenriksminister Knut Vollebæk i Stortinget nylig.