FN-nødhjelp utgjør bare en brøkdel av ukrainsk korneksport – Kina er storimportør

Avtalen som skulle sikre eksport av ukrainsk korn via Svartehavet – Black Sea Grain Initiative – ble lansert i Istanbul i juli 2022. Målet er ifølge FN å bidra til å hindre global sult, redusere matusikkerhet og sikre handelsskip som leverer korn og matvarer, mot angrep i den pågående krigen.

– Kornavtalen har åpnet en maritim humanitær korridor for eksport av matvarer fra Ukraina. Dette er avgjørende for å kunne møte behovene til verdens sultne mennesker, sier Anne Poulsen, direktør ved Norden-kontoret til Verdens matvareprogram (WFP) i København.

– Den globale matvarekrisen blir ikke løst før det er igjen full adgang til ukrainsk mat og russisk mat og gjødsel, sier Poulsen til Panorama.

Kontroll av skip

Et kontrollsystem ble etablert for å sikre trygg eksport av korn, relaterte matvarer og gjødsel (samt ammoniakk som brukes i gjødselproduksjon) fra de ukrainske havnene Odesa, Chornomorsk og Yuzhny (Pivdennyi) til det globale markedet. Initiativet koordineres av FN fra et senter i Istanbul med representanter fra Tyrkia, Russland, Ukraina og FN. Det første skipet forlot Odessa 1. august i fjor.

Ukraina og Russland har tradisjonelt vært verdens ledende produsenter av korn og hvete til verdensmarkedet. Før invasjon eksporterte Ukraina seks millioner tonn mat i måneden. Landet dekket ti prosent av den global hveteeksporten, under halvparten av solsikkeolje-markedet og 16 prosent av kornmarkedet før krigen.

Store deler av jordbruket i det østlige Ukraina er nå ødelagt som følge av krigshandlingene og er blitt minelagt.

Svartehavsinitiativet har gjort det mulig for handelsskip å unngå minelagte havområder. De må følge en streng rute ut fra havnene og kontrolleres av partene når de ankommer Tyrkia.

Kina importerer mest

Et av de første skipene som forlot Ukraina etter at initiativet ble lansert, var lastet med korn som skulle til nødhjelpsprogrammet til Verdens matvareprogram (WFP) i Etiopia. Siden den gang har det meste av varene havnet andre steder, eksportert under vanlige handelsavtaler.

Hittil er 22,7 millioner tonn hvete, korn og andre matprodukter blitt eksportert gjennom initiativet.

• Kina er den største mottakeren av matvarer fra Ukraina, 4,6 millioner tonn, hovedsakelig korn.
• Spania er på andreplass med 3,9 millioner tonn.
• Tyrkia har importert 2,5 millioner tonn.

44 prosent av eksporten har vært til lav- og lav-middel-inntektsland.

Ifølge Bloomberg har initiativet bidratt til å lette presset på det internasjonale matvaremarkedet, og bidratt til å redusere prisene etter at de nådde en ny topp i mai i fjor. De ligger nå på samme prisnivå som før krigen, som allerede da var historisk høyt.

Nødhjelp

I 2022 kjøpte WFP åtte prosent av hveten som er blitt eksportert gjennom initiativet. Organisasjonen står bak eksportert av 481 000 tonn hvete fra ukrainske havner på 16 ulike skip til sine nødhjelpsoperasjoner i Afghanistan, Somalia, Yemen og Etiopia. Kornet blir kvernet i Tyrkia før det fraktes videre. Minst halvparten av disse lastene er betalt av USAID, men en hel rekke givere inkludert Norge støtter matvaretransporten fra Ukraina.

– WFPs kjøp av ukrainsk hvete til våre humanitære operasjoner gjør at Ukraina får inntekter, samtidig er det en fordel for de deler av verden som rammes hardest av den globale matvarekrisen, sier Poulsen i WFP.

Krav om fornyelse

Russlands president Vladimir Putin har truet med å stanse avtalen. I oktober trakk Russland seg en kort stund fra avtalen som følge av et angrep mot Russlands svartehavsflåte på Krim-halvøya. Tross dette fortsatte skip med ukrainsk korn å forlate ukrainske havner.

– Dersom avtalen ikke blir fornyet vil det bli forsynings problemer som hovedsakelig vil påvirke land i det nordlige Afrika og Midøsten, sier John Baffes, senior jordbruksøkonom i Verdensbanken til Financial Times.

Svartehavet-initiativet gjelder foreløpig fram til 18. mars.

– Det er avgjørende at det fortsetter for at vi skal kunne beskytte verdens mest utsatte mennesker, mener Poulsen.

Ukraina har flere ganger anklaget de russiske inspektørene for å trenere og forsinke transitten av lasteskipene gjennom Istanbul-havnen der kontrollene finner sted. I midten av januar var det 32 skip som ventet på inspeksjon. Ventetiden var i gjennomsnitt 21 dager.

Hittil har tre norskregistrerte skip deltatt i initiativet og våget seg inn i krigssonen.