- Omfordeling er nødvendig for økonomisk utvikling

Flertallet av verdens fattige bor i dag i mellominntektsland.

– Slik trenger det ikke å være. Fattigdom som skyldes skjev fordeling er lettere å redusere enn fattigdom som skyldes lav velstand i samfunnet, understreker Kalle Moene, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo.

– Fattigdommen i land med store ulikheter er unødvendig, insisterer han.

Moene var en av paneldeltakerne da utviklingsministeren inviterte til frokostmøte om fattigdom og fordeling, «Fattig på feil adresse» i forrige uke. Han understreker at ulikhet er et større problem i dag enn tidligere, tross at det har vært rekordhøy vekst de siste tiårene.

– Det er ikke noe poeng med effektivitetsvekst hvis gevinsten kun tilfaller noen få. Fra 70-tallet til i dag har det vært en dramatisk økning i ulikhetene i verden under ett, advarer Moen.

Han er ikke alene om å påpeke at ulikhet kan ha store effekter innad i et land. Årets utgave av risikorapporten til Verdens økonomiske forum fremhever ulikheter og ubalanser som den største faren for verdensøkonomien. Moene understreker den negative virkningen ulikhet kan ha på helsetjenester og utdanningspolitikk, og potensialet for sosial splittelse og utvikling av dårlige institusjoner.

Beate Thoresen, utviklingspolitisk leder i Norsk Folkehjelp, stemmer i.

- Stor ulikhet er vanskelig å bli kvitt. Den går i arv, og setter seg i strukturene, sier hun.

Tross de mange negative effektene av ulikhet, gjøres det i dag lite for å fremme en jevnere fordeling i mellominntektslandene.
Det vil utviklingsminister Heikki Holmås gjøre noe med. Men å stille betingelser når man gir bistand og lån, er ikke lenger like effektivt. Dette skyldes inntoget av fremvoksende økonomier som Kina og India, som ikke stiller samme betingelser.

- Vi er myggene, de er kjempene, sier Holmås.

Han mener Norge bør konsentrere seg om tre innfallsvinkler:

• hjelpe staten å få egne inntekter fra økonomisk aktivitet
• oppfordre til politikk som gagner de fattige
• støtte organisasjoner som jobber for rettferdig fordeling

Sikre inntekter til staten

Holmås understreker at det å sikre inntekter til staten i utviklings-og mellominntektsland vil kunne ha store fordeler, men ikke trenger å være kostbart for giverlandene.

- Da jeg var i Tanzania tidligere i år, sa lederen av en av de største frivillige samfunnsorganisasjonene at hjelp til tanzanianske myndigheter i å reforhandle avtalene med gruveselskapene ville bety mer enn bistand, fremhever han.

Kalle Moene advarer samtidig mot å ha for mye tiltro til at myndighetene vil omfordele.

- Det store problemet i mange land er jo staten, sier han, og vektlegger at offentliggjøring av statens inntekter og utgifter kan være av stor betydning.

Støtte til organisasjoner

Thoresen er enig, og understreker at det sivile samfunn må involveres for å redusere ulikheten.

- Elitene er ikke nødvendigvis opptatt av utvikling. Endring følger av mobilisering, så noen må sette fordeling på dagsordenen, sier hun. Derfor er det viktig å satse på organisasjonsbygging, også blant dem som har grasrotsforankring.

Vidar Helgesen, generalsekretær i IDEA og paneldeltaker, advarer likevel mot å gå utenom den politiske prosessen.

- Giverne må komme over sin berøringsangst med politikken, sier han, og utdyper:

- Sivilsamfunnet kan ikke erstatte den politiske prosessen, man må gi støtte til det politiske samfunn, bestående av partier, parlamentet og media. Økonomisk inkludering og politisk inkludering går hånd i hånd.

Politikk for de fattige

Holmås understreker også behovet for fordelingspolitikk, og mener Norge kan gi innspill til myndighetenes fordelingsprogram for å sikre god politikk for de fattigste. Han trekker frem Bolsa Familia, et brasiliansk velferdsprogram som forener kontantutbetalinger med visse forpliktelser.

- Kontantoverføringer er noe vi må diskutere. Det kan ikke skape utvikling, men det kan løfte en familie fra å være lutfattig til å ha utrolig lav inntekt. Det er en enorm forskjell, sier han.

Høye ambisjoner

Holmås ønsker at fordeling skal trekkes tydeligere frem i norsk utviklingspolitikk. Dette betyr også grundigere evaluering.

- Det du ikke måler, oppnår du ikke resultater på, understreker han.

Han understreker samtidig at nøkkelordet er ‘fordeling’, ikke ‘likhet’, og at en jevnere fordeling er en forutsetning for jevn økonomisk vekst.

- Det er en klar sammenheng mellom fordeling og tillit, og mellom tillit og vekst, sier han.