– Verden er blitt mer gjerrig
Mange utviklingsland har opplevd stor økonomisk vekst de siste årene. Men veksten har ikke hjulpet de fattige så mye som den kunne.
– Den økonomiske veksten har blitt fulgt av økte forskjeller og en polarisering mellom fattige og ikke-fattige, sier Jo Thori Lind til Bistandsaktuelt. Han er førsteamanuensis ved ESOP (Equality, Social Organization, and Performance) på Universitetet i Oslo. Sammen med sin kollega Kalle Moene har Lind utarbeidet gnier-indeksen, som er et «mål på verdens gjerrighet».
Indeksen måler hvor godt et lands rikdom fordeles til befolkningen, ved å sammenlikne andelen fattige med gjennomsnittsinntekten. Et samfunn der de fleste er fattige vil ikke fremstå som spesielt gjerrig, ifølge indeksen. Det vil derimot et samfunn der velstand og fattigdom eksisterer side om side.
Gjerrige bistandsland
Slik har det blitt mer av i verden. Siden i 1980 har brutto verdensprodukt grovt regnet blitt 3,5-doblet. Samtidig har andelen mennesker som lever for mindre enn to dollar dagen falt fra 60 til 43 prosent. I Linds regnestykke har verden blitt mer gjerrig; rikdommen har nemlig gått opp mer enn fattigdommen har gått ned.
Det gjelder også Norges bistandspartnere. Samtlige av Norges ti største samarbeidsland har blitt mer gjerrige de siste tiårene. Unntaket er Brasil, den største mottakeren av norsk bistand, som har hatt en målrettet politikk for å få fattigdommen ned.
– Når veldig fattige land blir litt mindre fattige, går gjerne gjerrigheten opp. De fattigste landene har ikke råd til å være veldig gniene. Men det er noen former for vekst som er mer inkluderende enn andre, og ikke alle har fått veksten like godt fordelt.
Latterlig lite
– Vi finner at en skattesats på 1,68% på all inntekt over fattigdomsgrensa er tilstrekkelig for å fjerne all fattigdom. Det er latterlig lave tall. I 1980 var det 5,4 prosent, sier Lind.
– Men i virkeligheten er det vel litt mer komplisert å fjerne fattigdom enn bare å flytte penger fra ett sted til et annet?
– Ja, dette er et tankeeksperiment. Men det er ikke så mye penger som kreves, i hvert fall ikke i forhold til hvor rike vi er. Det er en liten del av kaka som må omfordeles. Verdens fattigdomsproblemer er ikke store sammenliknet med ressursene som finnes. På en måte er fattigdommen dermed unødvendig.
