Det er ikke størrelsen det kommer an på

”Det er ikke størrelsen, det er gørrelsen,” sier danskene. Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen vil nok si det samme. For en av hovedkonklusjonene i den nye årlige resultatrapporten utgitt av Norad er at bruken av bistanden er viktigere enn hvor mye penger som gis. Hvordan utviklingslandenes politiske myndigheter forvalter hjelpen utenfra, er avgjørende.

Resultatrapporten, som ble lansert mandag tar blant annet for seg bistandens rolle og betydning i Vietnam og Malawi. I Vietnam har myndighetene brukt bistandsgivernes ideer og kunnskap til å bedre rammebetingelsene for økonomisk utvikling, mens alle de avgjørende politiske og økonomiske drivkreftene er vietnamesiske, skriver Norad i resultatrapporten ”Bistand og økonomisk utvikling: Ringer i vannet eller dråper i havet?”.

 - Bistand gir et lite, men positivt bidrag til økonomisk vekst. Bistanden betyr ofte forskjellen mellom stagnasjon og vekst, slår Engberg-Pedersen fast under lanseringen.

I Malawi har bistanden først de senere årene vært på samme lag som en forsvarlig og fattigdomsorientert politikk. Nå ser man en gunstig økonomisk utvikling. Rundt tusenårsskiftet ble det ført en svak økonomisk politikk samtidig som giverne kuttet i bistanden – med dertil svak og ustabil vekst.

Bistanden er liten, men positiv

Debatten om bistand virker eller ikke, der kritikerne mener at utviklingshjelp har hindret snarere enn bidratt til utvikling, er naturlig nok på dagsorden også i årets resultatrapport.

– Resultatene er mer varierte enn ønskelig, men innsatsen er langt fra forgjeves slik noen bistandskritikere påstår. Bistanden er liten både i størrelse og som endringskraft. Andre kapitalstrømmer til og fra utviklingslandene er både større og viktigere. Aller viktigst er de politiske og økonomiske aktørene i utviklingslandene, fra statslederne til småbrukerne, påpeker Norad-sjef Engberg-Pedersen.

Rapporten lener seg blant annet på bistandsprofessor Paul Collier. Den konkluderer med at den samlede internasjonale bistanden har gitt et lite, men positivt bidrag til den økonomiske utviklingen. Collier anslår at veksten hadde vært ett prosentpoeng lavere uten bistand. Det pekes på at den økonomiske veksten i utviklingsland bare holder tritt med befolkningsveksten. Dermed betyr bistanden ofte forskjellen mellom vekst og stagnasjon. Om veksten kommer de fattige til gode, varierer fra land til land, innrømmer Norad.

I sin presentasjon av rapporten viste Norad-direktøren til at resultatene ved infrastrukturprosjekter var varierende.

- Det har vært flere dårlige resultater enn det bør være. Givere har sprunget for mye fram og tilbake, slår han fast. Han mener det samtidig er klart at den grønne revolusjonen ikke har nådd Afrika.

- Dette er pinlig og trist. Vi har også i norsk bistand neglisjert dette området, sier Engberg-Pedersen.

Langsiktig

 Resultatrapporten for 2009 undersøker næringslivet som mål, kanal og partner for bistanden. Den norske bistanden kan vise til suksess på prosjektnivå. Summen fører likevel sjelden til dokumenterbar vekst i samfunnsøkonomien, selv om det kan gi både overskudd og flere arbeidsplasser på kort sikt. 34 prosent av den norske bistanden går til økonomiske utviklingstiltak.

De som trommer med fingrene og venter på at bistandsgiverne skal dokumentere resultater i form av økonomisk utvikling, må belage seg på træl på tuppene, skal vi tro resultatrapporten. Den eldre garden bistandskritikere får kanskje ikke oppleve det i sin levetid. For først om flere tiår kan man konkludere, ifølge resultatrapporten.

”Det langsiktige perspektivet er en stor utfordring først og fremst for de fattige som trenger endring nå, men også for giverland som Norge hvor vi forlanger raske og synlige resultater av bistanden,” skriver Norad.

Det pekes på at afrikanske land som Ghana og Tanzania brukte minst en generasjon etter uavhengigheten for få på plass samfunnsstrukturer som kan gi økonomisk utvikling.

Mange utviklingsland har hatt stor fremgang på flere sosiale indikatorer. Men det vil ta mange år før bedre skole og mindre ulikheter mellom kvinner og menn gir synlige utslag i veksten, mener Norad.

”Kanskje vil det snart gi seg utslag i økninger i inntekter per innbygger. Der bistanden har vært brukt for å øke midler til sosiale formål etter oppskriften fra FNs tusenårsmål, er det kanskje riktig å se på forholdet mellom bistand og vekst med en tidshorisont på 30 til 40 år,” anslår rapporten.

Norad-direktøren mener at årets rapport gir grunn til optimisme, og at Norge vil kunne bidra til flere ringer i vannet gjennom større investeringer på energisektoren, oppskalere innsatsen for kvinner og klimatiltak som styrker jordbruket.

Kommentarer

Utviklingsminister Erik Solheim mener at rapporten "gir en oppklaring av hva bistand kan bidra med og hva den ikke kan bidra med."

- Bistand kan skape rammene for økonomisk vekst, slår han fast.

Representanter for opposisjonen, som kommenterte rapporten under framleggelsen, var alle enige om at økonomisk vekst var avgjørende for reduksjon av fattigdommen i verden.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) var den eneste som sa at det ikke kunne dokumenteres at bistand skaper økonomisk vekst, og mente at Norad i større grad burde dokumentere resultatene av den norske pengebruken.

- Det som skaper vekst er handel, sa Tybring-Gjedde og hadde noen spark til den norske "bistandsindustrien".

- Det er veldig få norske bistandsarbeidere som har erfaring fra privat næringsliv, dermed har de ikke den erfaringen som må til for å skape økonomisk vekst, sier han.

Både han og Ingjerd Schou (H) mente det var på tide at bistanden må avgrenses til færre land og områder av verden.