FN i bar overkropp
Er det ikke…? Tony Blair! Og der, superprofessor Jeffrey Sachs! På vei mot venstre: Nobelprisvinner Mohamad Yunus må på do! Det er høynivåuke i FNs hovedkvarter, og det lett for en journalist å la seg distrahere i kulissene.
Bak sikkerhetsgjerdene strekker FN-bygningen seg mot himmelen; høy og smal som en dominobrikke kaster den mørk skygge over East River i New York. Der inne skal jeg i løpet av uken spise frokost med Ban Ki-moon, få tilbud om være med på en kinesisk nyhetssending og se Tony Blair klø seg i øret. Jeg skal høre Ban Ki-moon slå av en Supermann- vits, be en indianer flytte fjærene sine og få pavens utsendte til bords. Verden skal igjen konstatere at isen smelter, Russland irritere seg over urfolks rettigheter og Erna Solberg skal bli venn med Gwen Stefani.
Men først må jeg komme meg inn.
Slips og bollesveis
I den eviglange køen for å få pressepass ble jeg plutselig usikker; kan man ha på seg en koffert-krøllete olaskjorte som mangler øverste knapp i FNs hovedkvarter? Foran meg står BBC-teamet med buksepress. Også kameramannen er nystrøket og håret gredd. Høyst uvanlig. Bak meg skravler franske journalister i høye hæler, drakt og dinglede øredobber. Jeg skuler nedover køen og føler meg som Jørgen Kosmo i gul dress.
Svaret kommer gående mot meg i det jeg endelig kommer inn: Tre svære yanomami- indianere i bar overkropp, bollesveis og skjørt. Så klart! Det er urfolkskonferanse, alle kan ha på det de vil. Men fornyet selvtillit løper jeg mot presserommet i min egen klans krøllete drakt.
Men vent litt, hvor er presserommet? Jeg spør sikkerhetsvakten, jeg spør en til. Ingen vet. Ingen skilt. Hvor har vi lov å gå? Hva betyr HQGA? Hvordan kommer jeg meg ut? Nå har jeg visst gått i ring.
Everything will be all right — you know when? When people stop thinking of the United Nations as a weird Picasso abstraction, and see it as a drawing they made themselves.
Dag Hammarskjöld, FNs andre generalsekretær og nobelprisvinner, smart fyr. Men Dag, nothing is alright, Picasso er lett å forstå sammenlignet med kartet jeg har fått utdelt. Bygget fra 1952 har akkurat blitt pusset opp for 2.5 milliarder dollar, tenkte ingen på skilt av typen ”du er her”? Jeg håper Ban har et bedre kart å navigere etter i dagene som kommer.
Take me to your leader
I scifi-filmer har menneskene merkelige klær, rare hårsveiser og universets hersker snakker til massene fra storskjerm. Ban Ki–moon er kanskje ikke så rar på håret, men han er stadig på storskjerm og snakker om fremmedkrigere og epidemier. I HQGA (som vi nå har lært er kodeord for hovedsalen) lytter landene til lederen sin. Den komplette orden regjerer her inne, universet er samlet, mennesker i kjortler, turban, høye hatter og fjær. Og det slår meg: Verden snakker sammen, det er håp!
Men den største folkegruppen får ikke delta i møtene. Stuet sammen på et iskaldt rom med for få stoler og tom kaffemaskin, må de følge det hele på avstand. Her kjemper de om å bli blant dem som blir eskortert inn for i noen minutter å få se verdensherskerne ansikt til ansikt. Kanskje til og med få stille et spørsmål. Her sitter journalist- klanen.
Væpnet til tennene med kameraer, ekstra batteripakker, opptaksutstyr, presseblokker, mikrofoner og spisse albuer. Jeg snubler i ledninger, klorer meg fast til plassen min og forsøker å skrive mens arabere diskuterer til venstre, og finske fotografer banner til høyre. Perkele! Jeg har blitt lovet en kommentar av Erna Solberg og sjekker e-posten frenetisk.
Klokken 14:50:
Pressepunktet kl 15 utgår. Blir muligens kl 1720, tidligst, avhengig av fremdrift i talerlisten. Si fra om du vil dekke så holder jeg deg orientert! PS! Blir det for sent går det til Utenriksministeren.
Sent from my iPhone
15:30:
Taler nå om 2! Rekker ikke presse før senere, beklager! Sender ny mail når jeg vet mer.
16:43
Vi prøver oss på 1720 på trappene utenfor FN om tiden tillater det. Om ikke må det bli senere. Statsministeren har en ny avtale midtown kl 18.
17:05
17:20 rekker vi ikke!! Stay tuned.
Big in Japan
Og det er tydeligvis flere journalister som venter. For plutselig:
– You interview climate change? Only two minutes!
Jeg ser opp fra telefonen og er midt i en kinesisk tv- sending. Eller japansk, koreansk? Hva vet jeg.
– No, no, I´m a journalist, you should look for delegates in the hallway.
– Only two minute! Climate important.
Fristende, fristende; kunne ha blitt en morsom historie, men nei.
Og hvor blir det av Erna? Jeg går ut i Rosehagen, kikker på East River og kystvaktens automatvåpen kikker tilbake på meg. Rusler inn i foajeen, lurer på om jeg skal kjøpe en FN- bamse, et FN- slips eller et lego byggesett av FN-bygningen. Går for blå paraply med FNs olivengrener, den blir bra hvis Ban og vennene ikke blir enige om utslippskutt på klimakonferansen i morgen. Det er visst meldt regn.
