Ulstein med rekordstort bistandsbudsjett for 2022
Bistandsbudsjettet øker med 3,8 milliarder kroner til nærmere 42 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2022. En femdel av pengene skal gå til klimatiltak. I sitt siste bistandbudsjett vil utviklingsminister Dag-Inge Ulstein også prioritere økt innsats for psykisk helse.
Tirsdag kommer det siste statsbudsjettet fra den avtroppende regjeringen. I dette vil potten som går til bistand øke fra 38,1 til 41,9 milliarder kroner, opplyser utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til Vårt Land.
I september lovet Ulstein en bistandsøkning på 3,1 milliarder, men den summen har nå økt. De 3,8 milliardene svarer til en økning på rundt 10 prosent fra forrige statsbudsjett og vil sørge for at regjeringen når målet om at bistand skal utgjøre 1 prosent av antatt bruttonasjonalinntekt, melder NTB.
Mer til matproduksjon
Ulstein varsler at en femdel av bistandspengene, 8,2 milliarder, skal gå til klimatiltak.
- Orkaner og sykloner raserer hus og infrastruktur, tørke truer livsgrunnlaget og flom rammer millioner av mennesker hvert år. Derfor er det så viktig at en større del av pengene går til klimatilpassing, skriver Ulstein i en epost til Vårt Land.
Han varsler at budsjettet for klimatilpasning øker med 500 millioner kroner, og at dette blant annet skal brukes til varslingssystemer og klimatilpasset matproduksjon.
Det nye klimafondet, som ble varslet i sommer, vil også komme inn på statsbudsjettet for første gang.
Like før valget sa Ulstein at i tillegg til det vanlige bistandsbudsjettet skulle to milliarder kroner settes av til et nytt klimafond for ren energi. Regjeringen ønsker at det skal settes av 10 milliarder kroner over fem år. Det skal bygges opp med to milliarder kroner i året. I sommer sa regjeringen at en milliard kroner skal hentes fra statsbudsjettet, og én milliard fra Norfund.
Ønsker enda flere milliarder
Redd Barna mener at budsjettlekkasjene fra utviklingsministeren er gledelige.
- Vi håper likevel en ny regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil være enda mer ambisiøse og fremover bevilger flere milliarder til klimatiltak, og da spesifikt klimatilpasning, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.
- Hvis Norge skal ta sin rettferdige andel av klimafinansieringen, bør beløpet opp i 65 milliarder kroner, ifølge Stockholm Environment Institute. Klimakrisen er den største utfordringen vi har i tiårene som kommer for at barns rettigheter skal innfris, sier hun.
Større vekt psykisk helse
På Instagram forteller utviklingsministeren at det i neste års budsjett vil bli foreslått et nytt program kalt «Helse for utvikling». Psykisk helse i utviklingsland blir et av satsingsområdene.
- Dette skal blant annet se på muligheter for samarbeid med norske fagmiljøer som har erfaring med å bygge opp psykiske helsetjenester i lavinntektsland, og sørge for at psykisk helse blir en helt naturlig del av primærhelsetjenesten i disse landene, skriver Ulstein.
Han viser til at regjeringen tidligere i år la fram en strategi om hvordan den norske innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer kan styrkes i åra som kommer.
Innen psykisk helse vises det til behov for styrking av helseledelse, tilbud i primærhelsetjenesten, forebygging og økt innsats rettet mot kunnskap og forskning.
