Varmere tider i Himalaya

Vi er om bord på Buddha Airs flight 302, på verdens mest spektakulære sightseeing. Mens solens morgenstråler har farget snøen lys gul på Himalayas fjelltopper, har vi presset nesene mot vinduet og suget til oss inntrykket av det enorme fjellmassivet. Nå krøker vi oss sammen og stirrer intenst. Det lille propellflyet er i ferd med å nå turens høydepunkt: Mount Everest.
Der er den - verdens høyeste fjelltopp - utrolige 8848 meter høy! Jeg føler et sug i magen og tar meg i å tenke et «herregud, for et syn, så vilt!». Idet vi passerer rekker jeg så vidt å få øye på isbresjøen mange, mange hundre meter lenger ned: En liten iskald, grågrønn våt flekk innimellom snø og stupbratte fjellsider.

Budbringere. Dagen før har jeg møtt lokale forskere ved det internasjonale forskningssenteret ICIMOD - International Center for Integrated Mountain Development - i Katmandu. Forskerne har forklart meg om nettopp disse isbresjøene. De er budbringere om en ny, varmere klode - og representerer faresignaler om at viktige deler av Himalayas enorme is- og snømasser er i ferd å smelte.
De fleste isbresjøene dannes i et område mellom 4000 og 4500 meter over havet. Til sammen finnes det nå om lag 2000 slike isbresjøer i Himalaya. De fleste har oppstått i løpet av de siste 50 årene, og de fleste vokser. Noen av dem inneholder allerede enorme vannmasser.

Nytt fenomen. - Dette er et nytt fenomen. På 1950-tallet var det svært få isbresjøer. Dette begynte for alvor i 1970-årene og fikk en markant økning i løpet av 90-årene, forteller isbreforskerne Pradeep Mool, Arun Bhakta Shresta og Basanta Shresta ved ICIMOD.
Årsaken er global oppvarming. Det er alle klima- og isbreforskere enige om. Hele Sør-Asia opplever varmere tider, men målinger har vist at temperaturendringene øker jo høyere man kommer. Og - som alle vet - ingen fjellkjede i verden stikker høyere opp i skyene enn Himalaya.

Frykt for utbrudd. Nå frykter forskerne at moreneveggene rundt de stadig voksende isbresjøene vil briste, og skape flomkatastrofer i dalene nedstrøms fra isbresjøene. Derfor er det igangsatt et omfattende arbeid med kartlegging og risikovurdering - i Kina, Nepal, Bhutan, Pakistan og Afghanistan.
- I Nepal er det blitt identifisert 24 potensielt farlige isbresjøer, i Bhutan 20, forteller de nepalske forskerne, som selv har besøkt en rekke av disse isbresjøene som ledd i kartleggingsarbeidet.
På grunn av avstander og høyde over havet er arbeidet tidkrevende og kostbart. Helikopter-transport er som oftest eneste mulighet for å komme seg fram til ulendte og folketomme områder.

Knuste kraftverk. Men i det potensielle elveløpet nedenfor sjøene er det ikke folketomt, og dette bekymrer forskerne. For en isbresjø som «sprekker» vil kunne frigi voldsomme vannmasser og dra med seg enorme mengder stein fra morenen.
- I enkelte daler bor det mer enn 10.000 mennesker. Hvis et slikt flomutbrudd skjer om natten, vil det helt klart gi store tap av menneskeliv, sier Pradeep Mool.
Kreftene som settes i bevegelse er enorme dersom veggene i en sjø først brister.
- Ved tidligere utbrudd har vi opplevd at hele vannkraftanlegg er blitt knust og vasket bort, forteller IPCC-delegat og forskerveteran Dr. Madan Lal Shresta ved Nepals meteorologiske institutt.
Han viser til utbruddet fra sjøen Dig Tsho i 1985 da et snø- og isras fra en isbre traff sjøen, noe som igjen førte til at om lag 2000 kubikkmeter vann per sekund raste nedover fjellsiden og knuste både 14 broer, 30 hus og vannkraftverket Thame Hydropower Project.

Tap av menneskeliv. De siste 70 årene har det vært 25 isbresjø-utbrudd i Nepal, men bare få menneskeliv har gått tapt. Nå regner forskerne med at slike utbrudd vil komme med økende hyppighet og at de menneskelige tapene vil bli betydelig større. Men å tid- og stedfeste utbrudd er uhyre vanskelig: Kanskje i morgen, kanskje om ti år. Det trengs mye mer forskning på emnet.
- Men en ting er sikkert. Nepal vil få oppleve utbrudd fra isbresjøer enten de liker det eller ikke, sier Madan Lal Shresta.
Bare én sjø i Nepal har foreløpig fått et «early warning»-system - isbresjøen Tsho Rolpa. Men også effekten av et slikt system er omdiskutert. Fra isbresjøen brister til vannmassene kommer fem og ti mil lenger ned i elvedalen, kan det være snakk om kanskje ett minutt, fastslår forskerne.