Venezuela etter Maduro-bortføringen: – Veldig få endringer så langt

Selv om president Nicolás Maduro er borte, er det foreløpig usikkert hvor store forandringer det blir i regimet i Venezuela, ifølge professor Benedicte Bull.

Halvannen uke er nå gått siden Maduro og hans kone ble bortført av amerikanske spesialstyrker og fraktet til USA.

De ble framstilt for en domstol i New York, tiltalt for narkoforbrytelser. I Venezuela overtok visepresident Delcy Rodríguez som fungerende president – og hun har tilsynelatende et langt bedre forhold til USA og president Donald Trump.

– Det går virkelig bra med Venezuela. Vi samarbeider riktig godt med ledelsen, sa Trump i helgen, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Han la til at han etter hvert vil legge planer for et møte med den fungerende venezuelanske presidenten.

– De samme folkene

Rodríguez har på sin side kalt bortføringen av Maduro et kriminelt og illegitimt angrep.

Men hun har også sagt at Venezuela vil møte «denne aggresjonen» med diplomati. Både USA og Venezuela har sagt at de vurderer å gjenopprette diplomatiske forbindelser.

Mens forholdet mellom de to landene er i endring, er det enn så lenge usikkert hvor store endringer det blir i det venezuelanske regimet, ifølge Benedicte Bull, som er Latin-Amerika-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo. Foreløpig er Maduro den eneste viktige aktøren som er borte.

– Det er de samme folkene, det samme sikkerhetsapparatet, det samme militæret. Vi ser egentlig veldig få endringer så langt, sier Bull til NTB.

– I utgangspunktet er regimet det samme. Så får vi se hva slags justeringer det blir, legger hun til.

Fanger frigitt

Bull utelukker ikke at det kan skje større forandringer lenger fram i tid. Og Rodríguez har allerede tatt noen grep som kan tyde på en oppmykning.

I den venezuelanske opposisjonen ble et håp tent da nasjonalforsamlingens leder Jorge Rodríguez – broren til den fungerende presidenten – lovet at et stort antall fanger skulle løslates fra fengsel.

Mandag kunngjorde regjeringen at 116 personer så langt var sluppet fri. De omtales som politiske fanger, og blant dem er den tidligere presidentkandidaten Enrique Marquez.

Men det kommer også meldinger fra Venezuela som tyder på at regimet har forsøkt å stramme grepet etter bortføringen av Maduro.

Avisa The Guardian har omtalt journalister som pågripes, og sikkerhetsstyrker som gjennomgår folks mobiltelefoner på jakt etter regimekritisk materiale.

Oppfordres til dra

Utenriksdepartementet i USA ba i helgen amerikanere i Venezuela om å forlate landet umiddelbart. Begrunnelsen var sikkerhetssituasjonen og risikoen for å bli utsatt for væpnede militsmedlemmer.

Medlemmer av militsgrupper har angivelig satt opp veisperringer der de stanser biler og gjennomsøker dem på leting etter amerikanere eller bevis for amerikansk støtte.

Til tross for dette er Trump-administrasjonen tilsynelatende positiv til utviklingen i landet. Finansminister Scott Bessent har varslet opphevelse av flere sanksjoner for å gjøre det enklere for Venezuela å selge olje.

President Trump har uttalt seg svært tydelig om sitt ønske om å få kontroll over Venezuelas store oljeressurser.

– Vi kommer til å ta olje, sa Trump i et intervju med The New York Times i forrige uke.

Rodríguez har sagt at hun er åpen for oljesamarbeid dersom det gagner alle involverte parter.

– Ikke underkastet

Etter bortføringen av Maduro sa Trump at USA skulle styre Venezuela fram til det ble en trygg maktovergang i landet.

Hans talsperson Karoline Leavitt hevdet at beslutningene til Rodríguez' regjering blir «diktert» av USA. Men dette avvises av Rodríguez.

– Vi er ikke underordnet eller underkastet, sa hun under en seremoni til minne om de om lag hundre menneskene som skal ha blitt drept da USA gikk til aksjon og bortførte Maduro og hans kone.

Benedicte Bull mener det er åpenbart at USA ikke plutselig har fått all makt over regjeringen i Venezuela.

Men USAs innflytelse over Venezuela er likevel blitt mye større. Ikke minst som følge av de amerikanske krigsskipene som ligger utenfor kysten av Venezuela og blokkerer landets oljeeksport.

– De har veldig mye tvangsmakt fordi de blokkerer oljen, sier Bull.

– Ville krevd større inngripen

Mange i opposisjonen i Venezuela ble overrasket da Trump sa at opposisjonsleder María Corina Machado, som nylig fikk Nobels fredspris, ikke var egnet til å lede Venezuela.

Bulls inntrykk er at folk flest i Venezuela ønsker seg Machado som leder. Men skulle noen fra opposisjonen blitt innsatt som ledere av landet nå, ville det krevd en langt større inngripen fra USA.

– Det ville krevd en helt annen intervensjon, eller kanskje en invasjon. Man måtte ha kvittet seg med langt flere enn bare Maduro, og det ville vært nødvendig med en større grad av voldsbruk, sier hun.

Samtidig påpeker Bull at situasjonen nå er usikker og at det kan skje ting som gjør at regimet etter hvert svekkes.

Den tidligere amerikanske diplomaten Tom Shannon, som har vært ambassadør i Brasil, sier til The Guardian at regimet i Venezuela enn så lenge er det samme.

– Vi fjernet en leder og valgte den neste – men det er den samme gjengen, sier han.