– Internasjonal skattesvindel er trolig større enn samlet bistand
– Det er ikke nok å jobbe for å hindre skatteunndragelser internt i et land. Man må også ta de internasjonale aktørene, sier forsker og skatteekspert Odd-Helge Fjeldstad.
Studier fra utviklingsland viser at det ikke er uvanlig at halvparten eller mer av skattene som skulle vært samlet inn, aldri når statskassen på grunn av korrupsjon og skatteunndragelse. Internasjonale skatteparadiser gjør det mulig å skjule enorme formuer. Lokale og internasjonale banker og internasjonale rådgivere innen regnskap og revisjon bidrar på veien.
– De eventyrlige beløpene som forsvinner ut, har store konsekvenser for mulighetene til å yte gode tjenester til befolkningen. Omfanget av penger som går ut av fattige land er sannsynligvis langt større enn det som kommer inn i form av bistand, sier Fjeldstad som er forsker ved Christian Michelsens institutt i Bergen.
Han var en av bidragsyterne til utredningen om «Skatteparadis og utvikling» som regjeringen utga i sommer. Ett av problemene med kapitalflukt er at skattetrykket blir stort på de som faktisk er pliktoppfyllende og betaler skatt.
Lavere skatt
– Ett av argumentene for å redusere omfanget av skatteunndragelser, er at det kan sikre lavere skatt for de som faktisk betaler, mener Fjeldstad.
Han viser til et land som Ghana. Næringslivsorganisasjoner har vært viktige pådrivere for å gjøre skattebasen bredest mulig.
– Det vil da redusere skattetrykket på den enkelte bedrift. Dette vil gi staten mer penger – og i og med at skatten blir lavere, vil det skape en vekst som igjen øker skattebasen.
Kapitalflukten bidrar også til å bremse reformer, i og med at det er den politiske og økonomiske eliten som gjerne benytter seg av skatteparadiser.
– Da er de ofte ikke interessert i å sette i gang omfattende skattereformer. Dette er en selvforsterkende mekanisme som undergraver utvikling av et effektivt skattesystem. Dette skader legitimiteten til staten, og bidrar til at folk flest synes det er greit å lure seg unna skatten, sier Fjeldstad.
Et viktig argument i ny forskning er nettopp det at skattene har andre funksjoner enn kun å skaffe inntekter.
– Hvis du har en bred skattebase, der de fleste bidrar, har borgerne også større muligheter til å stille myndighetene til ansvar for hvordan skattepengene blir brukt. Det er ikke tilfellet i mange land dag.
Høy inntekt
– Noen skatteparadiser er relativt fattige land med få andre inntektsmuligheter, som Vanuatu. Må ikke slike land også ha noe å leve av?
– De fleste skatteparadiser har en høy inntekt per innbygger. De ordnede forholdene gjør at folk ønsker å sette pengene sine der – systemet er sikkert og stabilt, det har god administrasjon og forvaltning. Det gjelder Mauritius, Cayman Island og Jersey. Vanuatu er et unntak. Samtidig kan dette sammenlignes med en fattig person som overlever ved å slå ned og rane gamle damer. Man skal ha forståelse for at han har det vanskelig, men det er likevel ikke akseptabelt.
- Og hvis du er rik og slår ned gamle damer?
- Ja, da blir det enda verre.