Norge handler lite med de aller fattigste

Norges handel med de såkalte MUL-landene (Minst Utviklede Land) i Afrika ligger fortsatt på et lavmål, viser handelsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2014.

Når råolje, skip og oljeplattformer holdes utenfor, var Norges samlede import fra disse landene på kun 395 millioner kroner. Det var en nedgang fra året før.

Verdien av importen fra de 34 afrikanske MUL-landene er lavere enn Norges kjøp av varer fra selv små europeiske land.

Bistandsaktuelt har regnet ut at Norge til og med handler mer med ministaten Luxembourg, som solgte varer for 548 millioner kroner til Norge i fjor. Storhertugdømmet Luxembourg med sine 549 000 innbyggere veier altså tyngre i statistikken enn de om lag 500 millioner innbyggerne i Afrikas MUL-land.

Det har lenge vært et politisk mål å øke handelen med MUL-landene, der halvparten av befolkningen lever på under ti kroner dagen. Disse landene har nulltoll på eksport til Norge.

Lyspunkt

Lyspunktet i SSBs statistikk er de to asiatiske MUL-landene Bangladesh og Kambodsja. Bangladesh’ eksport av klær til Norge har vært økende i flere år, og utgjorde ifølge handelsstatistikken 1,3 milliarder kroner i 2014.

Kambodsja, et annet MUL-land, har også en voksende tekstilindustri. Handelsstatistikken sier at importen av klær fra Kambodsja til Norge har økt fra 55 millioner kroner for ti år siden til 268 millioner kroner i fjor.

Disse to landenes eksportvekst utgjør unntaket og ikke hovedregel blant MUL-landene. Samlet utgjorde importen fra MUL-landene mindre enn en halv prosent av Norges totale import i 2014.

– Ikke tilstrekkelig

Kirkens Nødhjelp har arbeidet for at utviklingsland skal slippe til med flere av varene sine på det norske markedet. Rådgiver Peter Ringstad i Kirkens Nødhjelp medgir at tollfrihet har vist seg å ikke være nok.

– Nulltoll er vel og bra. Men det er mange faktorer som skal klaffe. Nulltoll har ikke vært tilstrekkelig til at MUL-land skal delta i verdenshandelen på en meningsfull måte, sier Ringstad.

Han peker på at noen land har lykkes, men det på langt nær gjelder for alle.

Målrettet

Kvaliteten på varene, transportmuligheter og handelshindringer i de rike landene som ikke har noe med toll å gjøre er noen av faktorene som kan stoppe fattige lands eksport.

- Handelshindringer kan være alt fra matsikkerhet til ulike typer regelverk, sier Ringstad.

Han mener at det kreves en målrettet innstilling for å komme videre på disse områdene.

Kirkens Nødhjelp forventer en økt innsats for utviklingsland i stortingsmeldingen om handel og globalisering som kommer seinere i vår. I en rapport organisasjonen publiserte tidligere i år tas det til orde for økt innsats for å komme fram til enighet om nye spilleregler for verdenshandelen i verdens handelsorganisasjon WTO.

Om WTO ikke lykkes med å bli enige, er det frykt for interessene til utviklingsland vil bli skadelidende. Alternativet til WTO kan være at felles globale handelssystemet erstattes av nettverk av tosidige og flersidige avtaler mellom enkeltland. Da vil de store landene få større spillerom for å utforme regler som passer dem.

Fortsatt vekst i Kina-import

Utviklingsland generelt økte sin import til Norge i fjor, med Kina som det store lokomotivet. Det er de minst fattige utviklingslandene, også omtalt som mellominntekstland, som leder an.

Vietnam har doblet sin eksport til Norge på fem år, til 2,2 milliarder i 2014. Også Thailand har doblet sin eksport siden 2009. Sko- og tekstilindustri driver veksten fra Vietnam, mens mobiltelefoner utgjør en betydelig del av eksporten fra Thailand.

For mellominntektslandene i Afrika har det imidlertid vært en nedgang i verdien av eksporten til Norge, når olje, skip og plattformer holdes utenfor. En av årsakene er redusert eksport til Norge av malm fra gruveindustrien i Sør-Afrika og Botswana.

Samlet har Norges import fra Afrika falt fra et historisk toppnivå på 7,8 milliarder kroner i 2010 og 2011 til 7,3 milliarder kroner i 2013 og 6,7 milliarder kroner i 2014 (løpende kroner - ikke inflasjonsjustert).