Vietnam har halvert fattigdommen på tolv år

Den nye Ho Chi Minh Highway skjærer gjennom rismarkene noen timers kjøring nordvest for Hanoi. Mange steder er veien fortsatt ikke asfaltert. Veivalser og lastebiler virvler opp svære støvskyer i den stekende heten. En syklist med et lass med griser tråkker rolig forbi. Med jevne mellomrom passerer man splitter nye bensinstasjoner med friske farger og hvor murpussen knapt er tørr. Her og der blafrer er rødt flagg med en enslig gul stjerne i vinden.
Den nye veien forventes å koste et sted mellom tre og fire milliarder kroner. Når den står ferdig i 2010 vil den være 1690 kilometer lang og strekke seg hele veien fra hovedstaden Hanoi i nord til den kommersielle hovedstaden, Ho Chi Minh-byen i sør. Den nye motorveien vil sno seg gjennom avsidesliggende områder vest og nord i Vietnam. Områder som til nå ikke har fått sin andel av den sterke økonomiske veksten i landet.

25 millioner færre fattige. Det er laget storstilte planer for spesielle økonomiske soner som skal skaffe jobb til minst seks millioner mennesker og det er laget egne planer for hvordan veibyggingen skal bidra til å hjelpe de fattigste i de vestlige og nordlige provinsene. Flere steder vil den nye veien følge ruten til den legendariske Ho Chi Minh-stien, et nettverk av stier som kommunistene i nord brukte for å frakte våpen og tropper sørover under Vietnam-krigen. Ho Chi Minh-stien hjalp vietnameserne til å vinne krigen mot USA og regimet i Sør-Vietnam. Nå håper myndighetene at den nye motorveien kan hjelpe dem å vinne kampen mot fattigdom.
På FNs utviklingsprograms (UNDP) kontor i Hanoi sitter sjeføkonom Jonathan Pincus. Han lener seg engasjert over bordet når han snakker om Vietnams utvikling.
- Ser man på hva Vietnam har fått til av fattigdomsbekjempelse i løpet av relativt kort tid, er det svært imponerende. I motsetning til i mange andre utviklingsland legger beslutningstakerne i Vietnam stor vekt på å involvere og trekke med seg også de fattigste, fastslår Pincus.
Han forteller at undersøkelser foretatt av myndighetene viste at det i 1992 var 54 prosent av befolkningen i Vietnam som levde under den nasjonale fattigdomsgrensen, som måles ved at man beregner kjøpekraft i forhold til en viss mengde mat. I 2004 var tallet redusert til 24 prosent. Verdensbankens tall viser at mens 58 prosent av befolkningen levde for under én dollar om dagen i 1993, var det kun 29 prosent som gjorde det i 2003. Det betyr at nesten en tredjedel av Vietnams befolkning på drøyt 80 millioner kom seg over fattigdomsgrensen i løpet av ti år.

Færre barn dør. - Disse sterke tallene støttes også av andre indikatorer. For eksempel er barnedødeligheten kraftig redusert i løpet av de siste tiåret og antallet mødre som dør under fødselen er nesten halvert, sier Pincus.
FN-økonomen mener at veksten i Vietnam på mange måter bør være mer interessant for andre utviklingsland enn veksten i Kina.
- Kina er spesielt blant annet på grunn av sin størrelse og særegne industristruktur. Men Vietnam har en størrelse som er mer normal og var, i likhet med mange andre utviklingsland, et lut fattig jordbrukssamfunn med svært lite industri. Vietnam hadde faktisk hungersnød i en del områder så sent som på 80-tallet. Det gjør utviklingen desto mer imponerende, sier Pincus.
Landøkonomen i UNDP mener at Vietnams voldsomme eksportøkning av jordbruksprodukter i løpet av få år bør være særlig interessant for andre utviklingsland.
- Man hører ofte at det er umulig for et land å skape vekst gjennom eksport av jordbruksprodukter. Vel, se på Vietnam. Landet gikk fra å være nettoimportør av ris til å bli verdens nest største eksportør i løpet av få år. Likeledes eksporterer de masse pepper, kaffe, gummi og cashew. Inntekten fra dette har bidratt enormt til å redusere fattigdommen på landsbygda, sier Pincus.
Vietnam vil trolig nå de fleste av FNs Tusenårsmål. Landet ligger langt bedre an enn mange land med atskillig høyere gjennomsnittsinntekt per innbygger. Martin Rama er sjeføkonom for Verdensbanken i Vietnam. I likhet med Pincus er han imponert over veksten i Vietnam og at så mange får ta del i utviklingen.
- Det er særlig to grep myndighetene har gjort som har bidratt til å gi folk muligheter. Jordbruksreformen på slutten av 80-tallet hvor jorda ble fordelt forbløffende likt, samt den ytterligere liberaliseringen av økonomien etter Asia-krisen i 1998. Myndighetene her er effektive og de er genuint opptatt av å redusere fattigdommen i landet. Jeg er helt overbevist om at Vietnam kommer til å nå alle Tusenårsmålene, sier Rama.

Demokratisk. Spørsmålet er om vi i Vesten bør revurdere våre ideer som hva som skal til for å skape vekst når et udemokratisk og korrupt land oppnår så gode resultater?
- For det første tyder våre undersøkelser på at Vietnam ikke er så korrupt som mange tror. For det andre er det veldig unyansert å si at Vietnam ikke er demokratisk. Det er mye konsultasjon og diskusjon rundt alle viktige avgjørelser her. Og det går ofte helt ned på landsbynivå, sier Rama.
Og han får støtte av Pincus i UNDP.
- Jeg mener Vietnam er lang mer demokratisk enn mange formelle demokratier. Skal noe avgjøres er det ofte lange runder med konsultasjoner først. Jeg vet for eksempel om flere prosjekter som har blitt stanset fordi noen få personer i en landsby har sagt nei, sier Pincus. Han understreker at systemet er langt fra perfekt, men at det gir en medbestemmelse som er reell og viktig.
Pincus tror, i likhet med Rama, at veksten i Vietnam vil fortsette og at det kommer til å fortsette å komme også de fattigste til gode.
- I den nye Femårsplanen fra myndighetene er det satt av store summer til fattigdomsreduserende tiltak. Og dette er vietnamesiske penger, ikke bistand. Vietnam er fortsatt er fattig land og utfordringene er mange. Men jeg er sikker på at vi også om fem år kommer til å bli imponert av Vietnams resultater i forhold til fattigdomsreduksjon, sier Pincus.