11 mill. barn dør årlig

Mens nordmenn flest er i full gang med å planlegge årets mest gigantiske kjøpefest, er det en ganske annen virkelighet som møter småbarnsforeldre i verdens fattige land. Verst ute er foreldrene til barn i Sierra Leone. De har de siste årene opplevd at mer enn en fjerdedel av barna deres - 284 av 1000 fødte - dør før de er fem år.
- Situasjonen er spesielt foruroligende fordi medisiner og behandlingsmetoder som kan bedre situasjonen er tilgjengelige og til en overkommelig pris, skriver Verdensbanken i sin rapport; «Rising to the Challenges: The Millenium Development Goals For Health» som ble framlagt i Washington 11. november.

Synkende dødelighet. Fagfolkenes konklusjoner blir støttet av Verdensbankens leder, James Wolfensohn. Han viser til at verdens ledere for få år siden ble enige om et sett med målsettinger som skulle få fart på bekjempelsen av den omfattende fattigdommen i verden - de såkalte tusenårsmålene.
- Vi trenger å øke ressursene til disse målene og vi trenger å bruke ressursene mer effektivt i landene, sa Wolfensohn i forbindelse med lanseringen av rapporten.
Ett av målene er å redusere barnedødeligheten med to tredeler innen 2015. Mens 53 utviklingsland ser ut til å nå dette målet (tusenårsmål nr. 4), er 98 land svært langt unna å klare det. Med dagens utvikling, vil dødeligheten globalt synke med rundt én firedel innen 2015, konkluderer UNICEF i sin rapport; Progress For Children.

Verre stilt. Bare én prosent av de 11 millioner årlige dødsfallene skjedde i høyinntektsland. 42 prosent av dem skjedde i land sør for Sahara.
Og det er her de mest alarmerende funnene ble gjort: I flere av disse landene har barn i dag mindre sjanse til å bli fem år gamle enn de hadde i 1990.
Barnedødelighet måles i antall barn per 1000 fødte som dør før femårsalderen. De minst utviklede landene har, ifølge UNICEF, i snitt 158 døde per 1000 fødte. I vestlige industriland dør i snitt syv av 1000.
Verst ute er barna i Sierra Leone. Der vil mer enn en fjerdedel - 284 av 1000 fødte - dø før de er fem år.
Også land som Kasakhstan og Usbekistan har utviklingen gått feil vei.

Kan reduseres. Hiv/aids spiller en stor rolle sør for Sahara, enten ved at barn blir smittet eller at foreldrene dør fra dem. Botswana, Zimbabwe og Swaziland topper alle listen over land hvor økningen i barnedødelighet er størst siden 1990. De tre landene har samtidig de høyeste hiv-forekomstene i verden.
Men hiv/aids er langt fra den viktigste årsaken til de høye tallene.
- Liten eller ingen kvalifisert helseoppfølging av mødre før og under fødsel bidrar til flest unødvendige dødsfall, sier UNICEF.
Diaré, akutte infeksjoner, malaria og meslinger tar nest flest liv blant de minste barna. Av diaré og akutte infeksjoner alene dør det 10.000 barn daglig.
- For alle disse finnes det minst ett forebyggende tiltak og minst én behandlingsmåte. For diaré finnes det ikke færre enn fem preventive metoder og tre behandlingsmåter. Hvis 99 prosent av alle barn fikk tilgang til denne behandlingen, ville dødsfallene bli redusert med opptil 63 prosent, heter det i rapporten fra Verdensbanken.

Krig og konflikt. Medisiner alene vil altså ikke kunne utrydde barnedødelighet. Underernæring bidrar til mer enn halvparten av dødsfallene. Av verdens 613 millioner barn under fem år, er 140 millioner underernærte. Halvparten av dem bor sør for Sahara.
Også urent drikkevann og dårlige sanitære forhold bidrar til den nedslående statistikken.
At krig og konflikter spiller inn, vises ved at Afghanistan er det eneste ikke-afrikanske landet på lista over de ti verste landene. Samtidig topper Irak listen over landene som har hatt størst tilbakeslag; 7,6 prosents økning siden 1990. Irak er det eneste landet i Nord-Afrika og Midtøsten hvor utviklingen har vært negativ.
På den andre siden av skalaen topper Malta, Malaysia og Egypt listen over land med størst fremgang.

Enorm utfordring. Det er et formidabelt løft som må til for å nå tusenårsmålet om reduksjon i barnedødelighet. På 90-tallet måtte landene hatt en årlig reduksjon i dødeligheten på 4,2 prosent for å lykkes. Snittet havnet i stedet på 2,5 prosents nedgang.
De 39 landene som er verst ute må ha en årlig reduksjon på åtte prosent for å ha lykkes innen 2015, ifølge Verdensbanken, som kommer med anbefalinger til hvordan dette kan skje. For utviklingslandenes del, mener Verdensbanken at noe av løsningen ligger i å øke helsebudsjettene.
- Men i land uten gode helse- og økonomiplaner, vil økte budsjetter ha liten virkning dersom ikke penger og tilbud rettes mot dem som trenger det mest, konkluderes det.

Vær forutsigbar. I tillegg mener Verdensbanken at helsesystemene må moderniseres og mer medisinsk personell utdannes for å demme opp for «hjerne-flukten» i utviklingslandene.
I Zambia, for eksempel, er bare 50 av de 600 legene som er utdannet siden 1964 fremdeles i landet, framgår det av rapporten.
Anbefalingen til rike land er å være mer forutsigbare i bistanden sin.
«Det handler ikke bare om hvor mye penger som gis, men også om å forplikte seg på lengre sikt. Når midler kommer det ene året, men ikke det neste, forverrer dette en allerede vanskelig situasjon for myndighetene i utviklingsland, som prøver å jobbe langsiktig med å forbedre helsesystemene sine», heter det i rapporten.

Les Verdensbankens rapport: www.worldbank.org
Les UNICEFs rapport: www.unicef.org/media/files/29652L01Eng.pdf