Kutt i bistand kan koste 22 millioner liv innen 2030
Over 22 millioner mennesker, blant dem 5,4 millioner småbarn, kan dø unødvendig innen 2030 som følge av omfattende kutt i bistanden fra USA og europeiske land. Det viser ny forskning fra forskere i Spania, Brasil og Mosambik, sendt til tidsskriftet The Lancet Global Health. – Beslutningstakere endrer budsjetter uten å forstå hvor mange liv det faktisk står om, sier en av forskerne bak studien.
Publisert
Sist oppdatert
En ny studie advarer om at samtidige bistandskutt fra USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland kan få katastrofale følger for global helse. Forskerne anslår at opptil 22,6 millioner mennesker kan miste livet innen 2030, inkludert 5,4 millioner barn under fem år, dersom nedskjæringene fortsetter på dagens nivå.
Studien er en oppdatering av tidligere beregninger som viste at de kraftige kuttene i amerikansk bistand under president Donald Trump alene kunne føre til 14 millioner ekstra dødsfall. Nå som også flere europeiske land strammer inn, er situasjonen blitt langt mer alvorlig.
– Enormt slag
– Det er første gang på 30 år at Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA alle kutter i bistanden samtidig, sier Gonzalo Fanjul til nyhetsbyrået AFP. Fanjul er direktør for politikk og utvikling ved Barcelona Institute for Global Health (ISGlobal) og en av forskerne bak studien.
Han beskriver virkningen som uten sidestykke:
– De europeiske landene kan ikke sammenliknes med USA alene, men når man legger dem sammen, er slaget mot det globale bistandssystemet enormt. Det er fullstendig uten presedens, sier Fanjul.
Forskerne har analysert data fra tidligere tiår for å vurdere hvordan bistand har bidratt til å redusere dødeligheten, særlig på områder som hiv/aids, malaria og tuberkulose. I det dramatiske scenariet med kraftige kutt beregnes mellom 16,3 og 29,3 millioner ekstra dødsfall, avhengig av hvilke programmer som rammes og om nye kriger, økonomiske kriser eller klimarelaterte katastrofer oppstår. Et mildere scenario med mindre kutt vil ifølge studien føre til 9,4 millioner ekstra dødsfall.
– Brutal hastighet
Fanjul understreker at avviklingen av bistandsprogrammer også vil undergrave institusjonelle strukturer som har blitt bygget opp gjennom flere tiår.
– Problemet er hastigheten og brutaliteten i prosessen. I løpet av seks måneder opplever vi endringer som egentlig burde ha skjedd over et tiår eller mer, sier han.
Kuttene kommer etter at Trump-administrasjonen, i samråd med rådgivere som Elon Musk, reduserte USAs utenlandsbistand med over 80 prosent og la ned bistandsorganisasjonen USAID – tidligere verdens største bistandsbyrå. Den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio har forsvart kuttene med at bistand ikke tjener USAs «kjerneinteresser» og viser til at mange mottakerland har stemt mot USA i FN.
– Akutt varsel
Samtidig har også Storbritannia, Frankrike og Tyskland redusert sine bistandsbudsjetter, delvis på grunn av økte forsvarsutgifter etter Russlands invasjon av Ukraina. Blant de største giverne er det bare Japan som har holdt bistanden relativt stabil de siste årene.
– Denne prosessen viser hvor raskt liv og helse kan settes på spill når politiske prioriteringer endres. Beslutningstakere endrer budsjetter uten å forstå hvor mange liv det faktisk står om, sier Fanjuls kollega Davide Rasella, hovedforfatter av studien.
Forskningsarbeidet er finansiert av Rockefeller Foundation og Spanias forskningsdepartement. En talsperson for Rockefeller Foundation kaller funnene «et akutt varsku for verden.
