110 år med konflikt om jord

I 1899 etablerte Cecil Rhodes det mektige koloniselskapet The British South Africa Company (BSAC). Året før hadde Rhodes underskrevet en avtale med Ndebele-kongen Lobenguala. Men Rhodes og Lobengula var uenige om hva denne avtalen faktisk innebar. «Det som av Lobengula ble oppfattet som en avtale om gullutvinning, ble av Rhodes tolket som en avtale som ga BSAC rett til i praksis å overta landområdet», heter det i New African Yearbook.
I 1890 sendte Rhodes en invasjonsstyrke på 700 mann inn i områder som i dag er Zimbabwe. Salisbury, dagens Harare, ble etablert som hovedstad. Lobengula følte seg lurt og erklært krig. Etter kamper hvor mange svarte afrikanere miste livet, ble motstanden slått ned for godt i 1897.

Tok seg til rette. Allerede i 1889, før Rhodes & co okkuperte området, hadde BSAC blitt oppfordret til å kjøpe land i Zimbabwe. Ivrig selger var den britiske regjeringen. Inntektene fra salget gikk rett i den engelske statskassa. Befolkningen som bodde i området fikk ingenting. I 1898 ble det vedtatt å forflytte de svarte afrikanerne til egne områder. På den måten ble det frigjort jord til hvite farmerne.
I 1914 utgjorde hvite farmere tre prosent av befolkningen i Zimbabwe og kontrollerte 75 prosent av den dyrkbare jorda. De resterende 97 prosentene av befolkningen bodde i bestemte områder som til sammen utgjorde 23 prosent av den dyrkbare jorda. I 1930 kom en ny lov som formaliserte landfordelingen mellom hvite og svarte. Denne loven sikret de om lag 50 000 hvite kontroll over rundt 60 prosent av jorda. De 1.1 million svarte hadde tilgang på om lag 35 prosent , men det var stort sett dårlig jord.

Liten forandring etter 100 år. I 1976 bodde det 4.5 millioner svarte på såkalt Tribal Trust Land. Overbefolkningen på disse ufruktbare landområdene førte til overbeiting, utarming av jordsmonnet og lav produktivitet.
Ønsket om en omfordeling av jorda var helt klart en viktig faktor bak gerilljakrigen som endte med Zimbabwes selvstendighet i 1980. Da Robert Mugabe ble valgt til president det samme året lovet han at en omfordeling av jorda var første prioritet. Samtidig understreket han at de hvite farmerne skulle få skikkelig betalt for jorda staten overtok.
Ved frigjøringen i 1980 eide om lag 6000 hvite farmere 15.5 millioner hektar jord. Det utgjorde om lag 45 prosent av de i alt 33 millioner hektar dyrkbar jord i Zimbabwe. Jorda eid av hvite lå hovedsakelig i de beste jordbruksområdene. 700 000 svarte familier livnærte seg på resten av jorda. Mye av denne jorda lå i tørre, lite fruktbare områder.
Tjue år etter Zimbabwes selvstendighet er det ikke skjedd store forandringer. 4000 hvite farmere eier fremdeles drøye 11 millioner hektar. Om lag 70 prosent av den beste jorda eies av hvite, som utgjør om lag 0.6 prosent av Zimbabwes befolkning på 12 millioner mennesker. Rundt en million svarte familier lever av ca 16 millioner hektar, hvorav mye er dårlig jord. Drøyt 10 000 mindre, kommersielle farmer, stort sett eid av svarte, eier 1.2 millioner hektar. 70 000 svarte familier har fått tildelt to millioner hektar til sammen etter omfordeling av jord

Hvem skal betale? Omfordeling av jord er svært dyrt. En av de viktigste årsakene til at så lite har skjedd er at Zimbabwes regjering ikke har hatt råd til å betale for jordreformene. I tillegg til å betale kompensasjon til jordeierne må det bygges veier, skoler, helseklinikker og lignende for de som skal overta jorda. I 1997 lovet/truet Mugabe med at 1500 farmer skulle kjøpes av staten enten eierene ville eller ikke. Men på tross av Mugabes uttalelser ble bare 50 farmer kjøpt opp i 1998.
Mugabe har gjentatte ganger krevd at England skal betale lang mer av omfordelingen fordi det var England som hadde makten da problemene ble skapt. Tony Blairs regjering har svart med å påpeke at England allerede har bidratt med 44 millioner pund til Zimbabwes jordreformer. Ifølge britene har en stor del av disse pengene gått til å kjøpe jord til Mugabes venner og politiske allierte. Dette var hovedgrunnen til at støtten til jordreformene ble stoppet i 1998.

Reform i ordnede former. Det var med dette som bakteppe at Mugabe i april presset gjennom et vedtak som gir regjeringen utvidede fullmakter til å beslaglegge jord fra hvite farmere. Samtidig har tusenvis av Mugabe-tilhengere okkupert nærmere ett tusen farmer eid av hvite.
Mugabes politiske motstandere beskylder presidenten for å utnytte landspørsmålet for å gjenvinne tapt støtte på landsbygda. Det er bred enighet om at jordreform er nødvendig. Mange, med opposisjonsleder Morgan Tsvangirai i spissen, mener imidlertid at prosessen må gjennomføres i ordnede former. For millioner av fattige zimbabwere på landsbygda er likevel muligheten for å få omfordelt jord helt klart et godt argument for å stemme på Mugabe og Zanu-partiet.

Tor Aksel Bolle er frilansjournalist.