15 år gamle Zarghona ble påtent av svigerfaren

Kvinneundertrykkelsen i Afghanistan er et komplisert problem, som ikke bare grunner i det ekstreme talibanstyret. Palwasha Hassan, leder for CSCW (Center for Street Children and Women) mener vold og undertrykkelse av kvinner kommer av den patriarkalske samfunnsstrukturen, og det faktum at landet har vært i krig i over 20 år.
- Selv under det forrige regimet i Afghanistan var det sterk kvinneundertrykkelse. Tro ikke at alt kommer til å bli forandret over natten dersom taliban mister makten. Det er mange flere grunner til at kvinner er så utsatt, sier Palwasha Hassan.

Støtte fra Norge. CSCW har et kontor i Peshawar, nordvest i Pakistan. Der kan de ta imot maksimalt 300 personer, og i dag er det 150 kvinner og barn fra Afghanistan som får skoleundervisning og rådgivning. Senteret arbeider med flyktninger de finner på gata. For at de skal få mulighet til å få arbeid og inntekt, får de voksne praktisk yrkesopplæring.
Det kan være vanskelig å få kvinnene til å komme til senteret. Under utdanningen får de 200 rupis (ca tre US dollar) i lommepenger i måneden. Kvinner som ikke har noen annen inntekt, har vanskelig for å overleve på dette og «tjener» mer på å tigge på gata.
- Noen ganger har vi flere samtaler med kvinnene før de kommer til oss. Våre sosialarbeidere finner dem på gata og forteller dem om vår virksomhet og hva vi kan hjelpe dem med, sier Shukria Noor, som arbeider ved CSCW.
De tre siste årene har senteret holdt på å bli stengt tre ganger, på grunn av økonomiske problemer. CSCW finansieres gjennom internasjonale organisasjoner, men de ti siste månedene har lærerne deres vært nødt til å arbeide uten lønn.
Den norske regjeringen har nå godkjent en søknad fra CSCW, slik at senteret vil motta nesten 400.000 norske kroner i løpet av et år. Pengene skal finansiere 80 prosent av virksomheten.


Så for voksen ut. - For to måneder siden flyttet jeg fra hjemmet mitt, som ligger like ved Kabul, hovedstaden i Afghanistan. Da var livet vanskelig. Vi hadde ingen sikkerhet, ikke jobb og nesten ikke inntekt. Faren min ble drept i krigen, så nå bor jeg, tre søsken og moren min sammen på ett rom, sier Arzio (13 år), som vi treffer i CSCWs sysal.
To ganger har Arzio blitt slått i Afghanistan, fordi hun gikk ute uten heldekkende klesdrakt (burqa). Men hun var så ung at hun ikke hadde behøvd å kle seg som en voksen kvinne. Hennes «lovbrudd» var da isteden at hun så voksen ut for alderen og ikke hadde med seg mannlig følge. Det er nemlig forbudt for afghanske kvinner å gå ute uten mannlig følge, ifølge talibans lover.
- Hvis jeg kan få gå på skole eller jobbe og slippe og være redd, da vil jeg tilbake. Ellers blir jeg her, selv om livet ikke alltid er så enkelt her heller, sier Arzio.

Tente på svigerdatter. Normalt bor ingen elever på CSCW, men i september gjorde senteret et unntak for 15 år gamle Zarghona. Fire måneder før hun kom til CSCW ble hun giftet bort til en ung mann på 15 år. To måneder etter bryllupet kom hun på sykehus, svært forbrent, fordi svigerfaren hennes hadde helt lampeolje på henne og tent på.
- Hun vasket sin manns klær, men en flekk gikk ikke bort. Da begynte svigerfaren hennes å slå henne. Zarghona skrek og da stengte de henne inne i et rom sammen med mannen hennes. Der satte svigerfaren fyr på henne, forteller Nargis Noori, rådgiver ved CSCW.
Det er Noori som forteller Zarghonas historie, for selv ligger 15-åringen under et tynt teppe og følger oss med blikket. Etter mishandlingen tok det flere uker før hun sa et ord til noen.
Zarghonas familie kom som flyktninger fra Afghanistan for flere år siden. De lever fortsatt i den samme flyktningleieren, som nå er blitt deres hjem.
- Hun arbeidet i hjemmet til sin svigerfamilie, men de sa hun ikke var flink nok. Noen av de afghanske flyktningene behandler ikke kvinnene sine som mennesker. Kvinnene er bare tjenestepiker. Når Zarghona sa til moren sin at hun ville flytte hjem, fikk hun høre at det var imot tradisjonene, sier Noori.
- At en kvinne blir slått av mannen sin eller svigerfamilien, er vanlig. Men at hun blir brent, skjer sjelden. Da Zarghona kom til sykehuset, var 40 prosent av brystet, armene og hendene forbrent. Politiet har tatt hånd om saken og svigerfaren sitter fengslet, forteller Noori.

Trues på livet. Men til tross for at saken er overlatt til politiet, kan man ikke være sikker på utfallet, mener Palwasha Hassan.
Politiet er korrupt, og de har begynt å trakassere Zarghonas familie.
CSCW har kontaktet FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) for å forsøke å få Zarghona flyttet til et annet sted. I Peshawar lever hun med drapstrusler hengende over seg.
Sasha Ali i UNHCR sier:
- Vi skal forsøke å finne en evakueringsplass til henne. På lang sikt er det snakk om å plassere henne i utlandet. Kanskje kan hun komme til et skandinavisk land? Zarghona trenger profesjonell hjelp for å bearbeide den traumatiske hendelsen.

Gõrrel Espelund er svensk frilansjournalist.