– FN trenger en supermegler

Thant Myint-U talte nylig på en konferanse i København, arrangert av Dansk Institut for Internationale Studier, Institut for Menneskerettigheder og Udenrigspolitisk Selskab.

En FN-sjefs forhold til medlemslandene er avgjørende. Likevel vil ikke Thant Myint-U anbefale den neste generalsekretæren å bruke helt de samme metodene som bestefaren hans brukte for å myke opp verdens toppolitikere.

FNs tredje generalsekretær (1961 – 1971), U Thant, sørget nemlig for rikelig med både drikkevarer og sigarer når verdensledere møttes til lunsj hos ham i FN-hovedkvarteret i New York.

Vin, konjakk, gin og whisky

Globalnyt x Panorama

Denne artikkelen er opprinnelig publisert av det danske mediet Globalnyt, som dekker verden i utvikling og Danmarks internasjonale engasjement.

Her kan man melde seg på Globalnyts nyhetsbrev. 

Barnebarnet Thant Myint-U har blant annet gått gjennom ti års cateringlister fra generalsekretærens kontor i arbeidet med boka Peacemaker, om fredsskaperen U Thant. Der fant han blant annet at det under en halvannen times arbeidslunsj med den britiske statsministeren Harold Wilson, der det maksimalt deltok 20 personer, ble drukket 14 flasker vin, to flasker konjakk, to flasker gin og én flaske whisky.

FNs generalsekretær kunne påvirke både USA og Sovjetunionen

Tiden var en annen. Men den var også vanskelig da U Thant kom til New York som en relativt uerfaren diplomat, og i årene som fulgte.

I Kina sultet millioner av mennesker i hjel. Den kalde krigen var på sitt nesten kaldeste. Frykten for en tredje verdenskrig var utbredt. Og FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld var blitt drept på fredsoppdrag i Kongo.

FN var dessuten nesten bankerott. Få trodde organisasjonen ville overleve mer enn noen uker eller måneder.

Den første ikke-vestlige generalsekretæren

Derfor ble U Thant bare midlertidig utnevnt til generalsekretær i 1961, etter forgjengerens død. Den ikke spesielt kjente, men godt likte diplomaten fra Burma – som Myanmar het den gangen – var den personen stormaktene klarte å bli enige om.

Han ble den første ikke-vestlige generalsekretæren: en skolelærer fra en liten by, som hadde gjort lynkarriere i diplomatiet og kom til New York på samme tid som raseskillet i USA var i ferd med å bli opphevet, og en rekke land – blant dem hans eget – nettopp var blitt eller var i ferd med å bli selvstendige.

Den lavmælte, men festglade og alltid velkledde U Thant reddet FN. Han hadde et godt forhold til de fleste og spilte blant annet en svært viktig rolle i den vellykkede avslutningen av Svinebukta-krisen. Han bidro til å få USA, Sovjetunionen og Cuba ned på et mindre eksplosivt nivå, og fungerte som en diskret mellommann på avgjørende tidspunkter.

Betydningen av gode relasjoner kan knapt overvurderes, fortalte forskeren og barnebarnet under et nylig besøk i København.

U Thant hadde et svært godt forhold til et flertall av landene i FN. Han kunne invitere USAs president John F. Kennedy – eller for den saks skyld John Lennon – og begge kom.

Han hadde også besøkt Sovjetunionens Nikita Khrusjtsjov og svømt med ham i Svartehavet, iført Khrusjtsjovs enorme badebukser, uten at de to kunne snakke sammen.

Senere, i 1967 under Vietnamkrigen, da U Thant ikke klarte å få USA til å endre kurs, nektet han å ta imot en invitasjon til Det hvite hus. Han var sint på den amerikanske regjeringen.

Relasjoner er alt

FNs nåværende generalsekretær António Guterres har ingen tilgang til president Donald Trump. Han har også generelt hatt vansker med å få respekt hos verdens mektigste ledere.

Mye må derfor repareres – både i FN og i forholdet til medlemslandene. Både store og små land har mistet respekt for verdensorganisasjonen og for de internasjonale spillereglene. Sikkerhetsrådet møtes stort sett hver dag, men har sjelden avgjørende innflytelse.

I forbindelse med Thant Myint-Us besøk i København snakket Globalnyt med ham om den pågående jakten på en ny generalsekretær til FN. Han understreket at valget av ny generalsekretær blir den viktigste beslutningen Sikkerhetsrådets medlemmer kommer til å ta i år.

Det er en beslutning som vil få betydning for hele verden i mange år framover.

– Selvfølgelig mener jeg at institusjonene er viktige. Se på Sikkerhetsrådet: Det gjenspeiler fortsatt verden slik den så ut i 1945, og det finnes mange gode grunner til at en annen sammensetning av rådet ville styrket troverdigheten. Men FNs sikkerhetsråd har aldri fungert godt. Det som fra tid til annen har gjort en forskjell, er ikke strukturen, men lederskapet. Det kan være generalsekretæren, eller generalsekretæren i samarbeid med en gruppe dynamiske ambassadører, ministre eller statsoverhoder. Det er dét som gjør en forskjell, sier Thant Myint-U.

– Hvis bare stormaktene ville gi FN rom. Stormaktene trenger ikke å være spesielt entusiastiske, de må bare la være å være fiendtlige. Det ville hjelpe. Men FN trenger et sterkt lederskap. For meg er det langt viktigere enn institusjonene, fortsetter han.

Dette bør man lete etter

Hva bør man så se etter i 2026?

– Relasjonene! FNs generalsekretær må være på god fot med mange av verdens ledere. U Thant arvet et kontor med høy prestisje. Det gjør ikke den neste generalsekretæren. Forestill deg at USAs president kommer til New York for å snakke med generalsekretæren, fordi generalsekretæren nekter å dra til Washington. Det var det som skjedde i 1967. Den tyngden har ikke FN-sjefen lenger. Og det vil ta lang tid å bygge den opp igjen.

FNs generalsekretær må først og fremst være en mekler. En person som kan deeskalere en situasjon, hindre konflikter i å blusse opp og bidra til å avslutte kriger. Fred og sikkerhet må stå i sentrum.

Thant Myint-U forventer ikke en mirakelarbeider. Men når muligheten byr seg, må FNs generalsekretær kunne gjøre en praktisk forskjell.

Les analysen fra FNs hovedkvarter:

Kampen om å bli FNs tiende generalsekretær tilspisser seg

Og siden FN har hatt motvind i mange år, og verdens befolkning i stor grad er likegyldig til institusjonen, må man finne en person med medietekke og karisma. En som er yngre, dynamisk og i stand til å fange folks oppmerksomhet. Ikke en som snakker hele tiden – tvert imot – men en som får folk til å lytte når det gjelder.

Dette ser han som de aller viktigste egenskapene hos den neste generalsekretæren. Det betyr ikke at FN skal legge bort alt annet arbeid. Men det er fred og sikkerhet den øverste lederen må konsentrere seg om. Menneskerettigheter når de støtter opp om fred. Utvikling når den støtter opp om fred.

De mange, mange andre sakene FN arbeider med, bør ikke ligge på generalsekretærens bord. De må generalforsamlingen, medlemslandene og FNs særorganisasjoner ta ansvar for.

Det er viktig for FNs omdømme å arbeide for fred. Slik situasjonen er nå, ser mennesker over hele verden kriger og konflikter i horisonten. Men de ser ikke FN som relevant eller effektivt.

Altså: FN trenger en effektiv, karismatisk supermekler fra øverste hylle. Hvor i verden vedkommende kommer fra, er Thant Myint-U helt likegyldig til. Men han mener det er på høy tid med en kvinne på toppen.

De diplomatiske formuleringene jeg nesten fikk presset ut av ham, kan også tolkes som at en toppolitiker – og kanskje særlig en fra Vesten – ikke er det han først og fremst vil anbefale.

I samme øyeblikk som generalsekretæren er valgt, må støtten være på plass. Det trengs energisk og utholdende støtte fra en gruppe land som virkelig vil investere i generalsekretærens kontor. Thant Myint-U etterlyser et sterkere engasjement for FN – også fra de mindre landene.

Har kandidatene det som skal til?

Men hva med de fire kandidatene som allerede er aktuelle til stillingen – har de de nødvendige kvalifikasjonene?

Slik lød spørsmålet til Thant Myint-U. Men siden da har det kommet en femte kandidat: Ecuadors tidligere utenriksminister, forsvarsminister og kulturminister María Fernanda Espinosa, som sist har vært en markant FN-ambassadør i Genève.

Kandidaturet hennes ble fremmet av Antigua og Barbuda. Det er ikke dumt, ifølge en vurdering i Geneva Solutions. Dersom alle landene i gruppen av små øystater i utvikling støtter henne, har hun allerede 57 stemmer bak seg.

Siden 61 år gamle Espinosa kom så sent inn i prosessen, har hun ikke vært gjennom den samme høringen i generalforsamlingen som de fire andre. Hun har rykte på seg for å være en sterk forhandler, ofte med vekt på klima og kvinner. Hun er også poet og har utdanning i statsvitenskap.

Dermed har det svært lille kandidatfeltet vokst til fem – og det kan fortsatt vokse.

De fire andre har fulgt den vanlige prosedyren, slik den er lagt opp i år. De leverte søknaden innen fristen 1. april. De har levert oversikter over hvordan de finansierer kampanjene sine. Disse oversiktene var, mildt sagt, svært tynne fra alle kanter.

Alle har også demonstrert evnen til å svare riktig uten egentlig å svare – og uten å støte noen – under høringene.

Likevel er søknadsprosessen mer åpen enn den var før 2016, da danske Mogens Lykketoft, som president for generalforsamlingen, bidro til å lette litt på hemmeligholdet i Sikkerhetsrådet.

Men har kandidatene det som skal til?

Ett svar er at den som kommer seg gjennom utvelgelsen, i hvert fall har én viktig kvalifikasjon: en viss aksept hos de store landene. Om vedkommende deretter kan vokse med oppgaven, vet man ikke på forhånd, sier Thant Myint-U.

Om kandidatene klarer å skaffe støtte i verdens befolkninger, og skape og holde på medienes interesse, vil tiden vise. Men i det minste har et par av dem erfaring med mekling. Det er da noe, sier han.

Akkurat nå ser argentinske Rafael Grossi ut til å ligge best an. Han har en imponerende CV og framstår på papiret som en kandidat med mye av det Thant Myint-U etterlyser. Men 65 år gamle Grossi har ikke fratrådt stillingen som leder for Det internasjonale atomenergibyrået.

Generalforsamlingen har bedt alle FN-ansatte om å gjøre det, slik at de ikke misbruker stillingen sin til å drive valgkamp. Grossi har vakt en del forargelse i FN ved å bruke posisjonen sin til egen fordel. Spørsmålet er om medlemslandene ser like alvorlig på urent trav som FN-diplomatene gjør.

Chilenske Michelle Bachelet er både tidligere sosialistisk president og tidligere høykommissær for menneskerettigheter. Hun har tidligere pådratt seg mer kritikk fra stormakter enn det som er gunstig for en kandidat til FNs toppjobb. Troen på at den 74 år gamle, både elskede og forhatte Bachelet blir FN-sjef, er derfor liten.

Rebeca Grynspan fra Costa Rica har tatt permisjon fra stillingen som leder for FNs organisasjon for handel og utvikling, UNCTAD. Hun er tidligere visepresident i Costa Rica, økonom med utvikling som spesialfelt, og 70 år gammel.

Macky Sall passer ikke helt inn i årets ønskekategori, som er en kvinne fra Latin-Amerika-gruppen. Senegals 64 år gamle tidligere president er nominert av Burundi, men har verken sitt eget land eller hele Den afrikanske union bak seg. Han regnes ikke som en sannsynlig vinner.

De berømte – eller beryktede – hemmelige avstemningene om kandidatene i Sikkerhetsrådet ventes å starte i slutten av juli. Det betyr at de trolig vil foregå mens Danmark har formannskapet i august.