50 prosent feil om miljø

I tråd med konklusjonene i en undersøkelse Verdens Naturfond (WWF), Utviklingsfondet og Framtiden i våre hender (FIVH) publiserte i fjor, viser nå en konsulentrapport at det skjer omfattende overrapportering av miljøtiltak i bistanden.
Konsulentene fra Nordic Consulting Group (NCG) har gjennomgått både de bistandsprosjektene der miljøorganisasjonene mente å ha funnet feil og et tilfeldig utvalg av 40 andre prosjekter. På basis av denne gjennomgangen kommer konsulentene med en klar konklusjon: Mange av prosjektene kan ikke kalles miljøprosjekter.

Halvparten feil. I det tilfeldige utvalget finner de hele 57 prosent feil i tiltakene der miljø er et delmål, og 47 prosent feil i prosjektene der miljø er hovedmål.
Feilføringen er systematisk i én retning, ved at prosjekter er ført opp som miljøprosjekter uten at det er grunnlag for det. Derimot finner ikke konsulentene noen tilfeller der prosjekter som skulle vært ført som miljøprosjekter er oversett.
De mener derfor at både tiltak og samlede utbetalinger til bistand klassifisert som miljøtiltak i Norads database er «sterkt overvurdert». Det er denne databasen som er grunnlaget for rapporteringen blant annet til Stortinget om hvor mye bistand som går til ulike formål. Både Utenriksdepartementet (UD), Norad og ambassadene feilfører prosjekter.
- Vi er jo fornøyd med å få bekreftet det bildet som vi hele tiden har ment er riktig. Men det er utrolig at det skal være nødvendig å kjempe i halvannet år for å få aksept for at dokumentasjonen vi har lagt fram er riktig, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF-Norge. Han mener feilrapporteringen viser at både Stortinget og offentligheten presenteres sterkt overdrevne tall for miljøsatsingen i bistanden.

Færre feil. I sin rapport hevdet organisasjonene at miljøbistand var nedprioritert til tross for politiske uttalelser om at dette skulle prioriteres. De viste til at andelen av bistanden som går til miljøtiltak, inkludert vann- og sanitærprosjekter, er betydelig redusert gjennom flere år. Fra 1999-2004 sank miljøbistanden fra 17 til 13 prosent av den bilaterale bistanden. Regjeringen mente derimot at det ikke var grunnlag for å hevde at miljøbistand ble nedprioritert, og viste til at målt i antall bistandskroner har miljøbistanden økt noe. Det er i statistikken knyttet til disse tallene det nå bekreftes betydelige feil.
- Dersom miljø skal prioriteres i praksis, og ikke ende som selvbekreftende symbolpolitikk må det planlegges konkrete tiltak og settes av penger. Penger er den mest konkrete forpliktelsen man har, sier Rasmus Hansson.

Motstand. Da organisasjonenes undersøkelse ble lagt fram i forbindelse med behandlingen av utviklingsmeldingen høsten 2004, ble de kraftig imøtegått av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og politisk ledelse i Utenriksdepartementet. Daværende statssekretær Leiv Lunde avviste i Bistandsaktuelt at det foregikk noen systematisk overrapportering slik organisasjonene viste til. I brev til utenrikskomiteen 2. november samme år svarer UD slik på spørsmålet om feilrapportering: «Eventuelle feil vil slå ut i begge retninger […]. Dette dreier seg imidlertid om unntaksvise tilfeller. Det er ikke grunn til å anta at det begås feil som til sammen gir et skjevt bilde av den totale innsatsen på miljøområdet.»